Det er viktig å jobbe forebyggende for å hindre at brann oppstår. Det er likevel ikke alltid mulig å sikre seg 100 %, og da er det viktig å ha en god beredskap for redusere skadeomfanget dersom en brann oppstår. Elektrisitet er ofte medvirkende brannårsak, men elektrisitet kan også føre til skader på andre måter. Bedrifter skal ha rutiner for brann og elsikkerhet i egen virksomhet. Vi anbefaler at dette er faste punkter på vernerunden.
Det handler om fare for ulykker, skader og brann som følge av strøm, og hvordan man kan forebygge dette.
Dersom noen utsettes for elektrisk strøm kan det oppstå lysbuer, som primært gir risiko for brannskader, samt risiko for strøm gjennom kroppen, med mulige skader. Strømgjennomgang kan føre til indre brannskader, nerveskader og akutte hjerterytmeforstyrrelser mm. Det er viktig å gi nødvendig førstehjelp, og vær særlig oppmerksom på brannskader og evt. påvirkning av respirasjon og hjerterytme.
Etter en strømulykke skal alle oppsøke medisinsk hjelp umiddelbart hvis de har:
• hatt strømgjennomgang fra lavspenning gjennom hjerteregion/overkropp
• hatt strømgjennomgang fra høyspenning
• vært utsatt for lynnedslag
• vært bevisstløs, omtåket eller uvel rett etter ulykken
• brannskader
• tegn på nerveskade (for eksempel lammelser, balanseproblem eller nummenhet)
Medisinsk hjelp er definert som fastlege, legevakt eller medisinsk nødtelefon/113.
Alle strømskader skal meldes til DSB.
Hvor ofte man gjennomfører en slik kontroll avhenger av størrelse, alder/tilstand og belastning på elanlegget. Et lagerlokale eller verksted med høy aktivitet vil være mer utsatt for skader på elanlegg enn et kontorbygg. Lokaler som har en annen bruk enn opprinnelig planlagt, kan også være utsatt for slitasje og skader. Vi anbefaler å gjennomføre egenkontroll av elanlegget sammen med vernerunden. Eksempel på sjekkliste for egenkontroll finne her.
Det er en beskrivelse av hvordan man skal forholde seg dersom det oppstår brann eller mistanke om brann. Alle ansatte skal ha opplæring i denne rutinen. Det anbefales å henge denne opp på synlig sted på arbeidsplassen. Et eksempel på en slik rutine finnes her.
Det er eier av bygget som skal kjenne til hvilke krav som stilles til bygningen, og som skal sørge for kontroll og vedlikehold av slukkeutstyr, varslingssystemer osv. Eier skal gjøre bruker av bygget kjent med hvilke krav som gjelder for det bygget man er i, og evt. sørge for samordning av brannforebygging dersom det er flere brukere/leietakere i bygget. Dette kan f.eks. gjøres ved bruk av etasjebrannvakter eller brannvernansvarlige hos hver leietaker.
Byggets eier skal etablere planer og tiltak for å sikre byggverket mot brann, og må dokumentere at disse kravene er oppfylt. Dette er beskrevet i Forskrift om brannforebygging, kap 2.
Leietaker eller bruker av bygget må innrette seg etter eiers rutiner og krav til brannsikring, og sørge for at rømningsveier ikke er sperret. Vi anbefaler at sikringen av rømningsveier legges inn som fast punkt i vernerunder el. Det er også viktig at leietaker informerer byggets eier om alle endringer, skader, forfall osv. som har betydning for brannsikkerheten i bygget. Dette er beskrevet i Forskrift om brannforebygging, kap 3.
Hvor ofte man skal gjennomføre brannøvelser avhenger av risikovurderingen i bedriften. Alle virksomheter plikter å gjennomføre en risikoanalyse hvor man ser på både sannsynligheten for at en brann oppstår, og konsekvensen dersom det skjer.
Vi anbefaler at alle ansatte har deltatt i en brannøvelse minst hvert annet år. I virksomheter hvor brann utgjør ekstra fare for tap av menneskeliv, eller alvorlige miljøkonsekvenser, bør det gjennomføres øvelser flere ganger i året.
Det er bygg, områder, virksomheter osv. hvor brann kan medføre tap av mange liv eller store skader på helse, miljø eller materielle verdier. Kommunen, ved lokalt brannvesen, fører tilsyn med at brannsikkerhet og rutiner er godt ivaretatt ved denne type objekter. Mer informasjon finnes i Brann- og eksplosjonsvernloven.
Dette er et eksempel på hvordan en brannrutine kan se ut. Rutinen må tilpasses bedriftens faktiske forhold.
Beredskapsplakat med varslingsinstruks for brann. Henges opp på arbeidsstedet. Finnes på norsk og engelsk.
Et eksempel på sjekkliste som inneholder de viktigste punktene å vurdere ved brannforebygging. Listen er ikke uttømmende, og bør tilpasses bedriftens forhold.
Det er mange svakheter ved el-anlegg som kan avdekkes ved en enkel egenkontroll. Denne sjekklisten er et godt hjelpemiddel for gjennomføring av jevnlig kontroll.
Forskrift om helse og sikkerhet i eksplosjonsfarlig atmosfære stiller krav til risikovurdering og tiltak ved arbeid i eksplosjonsfarlig atmosfære. Det skal foretas en helhetsvurdering av de særlige farer som eksplosiv atmosfære skaper ved virksomheten. I forbindelse med risikovurderingen skal det utarbeidet et eksplosjonsverndokument som beskriver alle eksplosjonsfarer, oversikt over elektriske utstyr og hvordan de skal benyttes. Her ser du hva et eksplosjonsverndokument skal inneholde.
I forbindelse med sertifikatkrav forstås varme arbeider som arbeider hvor det benyttes maskiner og utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider omfatter bruk av åpen flamme, varmluft, sveise-, skjære- og/eller slipeutstyr.
Ikke direkte, men det er et lovkrav å risikovurdere varmt arbeid, og gjennomføre hensiktsmessige tiltak for å redusere risiko. (Forskrift om utførelse av arbeid). Kravet om sertifikat er en del av Sikkerhetsforskriften, som ofte legges til grunn ved utforming av forsikringsbetingelser. Det er dermed forsikringsselskapet ditt som evt. stiller krav om sertifikat. Brannvesenet har også hjemmel for å pålegge bedriften å gjennomføre opplæring i brannforebyggende arbeid, basert på risiko.
Alle som utfører varmt arbeid på arbeidsplass som ikke er fast og tilrettelagt for det, må ha sertifikat i brannforebyggende arbeid. Kravet gjelder dersom arbeidsplassen ikke er varig tilrettelagt for varmt arbeid, og adskilt som egen branncelle. Et sveiseverksted vil f.eks. være en fast tilrettelagt plass for varmt arbeid, mens et vanlig bilverksted ikke er det. Utfører man varme arbeider med fare for brann, er da kravet at den som utfører dette arbeidet skal ha sertifikat.