Teknologiske endringer vil fortsette å forme arbeidslivet. Endringene legger grunnlaget for nye produkter, tjenester og forretningsmuligheter. De vil erstatte arbeidsoppgaver, samtidig som de forenkler oppgaver, endrer jobbinnhold og kompetansekrav, og åpner for nye arbeidsformer, og dermed skaper grunnlag for nye jobber.
Den digitale utviklingen, og erfaringene fra pandemien, har skapt forventninger til hvordan arbeidet kan og bør organiseres.
Omfang av hjemmekontor
NHOs medlemsundersøkelser viser at om lag 6 av 10 bedrifter har ansatte som jobber delvis fra hjemmekontor. En dag i uken er det vanligste. Bedrifter i Abelia, Finans Norge og NHO Geneo har ansatte som oftest bruker hjemmekontor. Byggenæringen, bilbransjen, reiseliv og service og handel bruker hjemmekontor mindre enn gjennomsnittet for NHOs medlemsbedrifter. Det er flere bedrifter i Oslo som benytter hjemmekontor, mens Finnmark og Troms har færrest med denne muligheten.
Bruk av hjemmekontor under pandemien og etterpå.
Råd til bedriftene
Det kan være positive og negative konsekvenser ved å åpne for fjernarbeid og hjemmekontor for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det vil variere mellom ulike virksomheter hva som er en hensiktsmessig måte å organisere arbeidet på.
Som arbeidsgiver har du styringsretten, som innebærer retten til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet. Dette inkluderer også retten til å bestemme hvor arbeidet skal utføres.
Hjemmekontoret kan gi fordeler som økt arbeidsro og fleksibilitet, mens kontoret vil for de fleste egne seg bedre til oppgaver som krever samhandling, sosial omgang og kreativitet. Det vil være et behov for å balansere fleksibilitet med opprettholdelse av et fellesskap på arbeidsplassen.
En klar forventning om tilstedeværelse avviker ikke nødvendigvis mye fra arbeidstakeres ønsker og behov. I juni 2022 svarte arbeidsgiverne at det i stor grad er sammenfall mellom arbeidsgiveres ønske om tilstedeværelse og faktisk omfang. Dette reflekteres også i medlemsundersøkelsen i november 2023. Men 1 av 6 mener omfanget av hjemmekontor er for høyt, særlig for enkelte ansatte. Mange arbeidstakere, spesielt unge, ønsker i stor grad å være til stede på arbeidsplassen. Og selv om valgfrihet og fleksibilitet generelt verdsettes som goder av mange, kan tydelige forventinger og en sterk kultur for tilstedeværelse og fellesskap også være attraktivt.
Arbeidsgiver har et ansvar for å skape et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Dette inkluderer å sørge for at de ansatte har de nødvendige verktøyene og ressursene for å utføre arbeidet sitt effektivt, uavhengig av hvor de jobber.
God dialog om problemstillingene kan gi gode løsninger som er positive for begge parter. Følgende punkter kan være nyttige å ha med seg:
- Mange arbeidsgivere ønsker at de ansatte er fysisk til stede på arbeidsplassen. Det kan typisk dreie seg om hensyn til samarbeid, fellesskap og kultur.
- Mange arbeidstakere har en forventning om økt fleksibilitet og mulighet for bruk av hjemmekontor, der jobben tillater det. En slik mulighet kan være positivt for arbeidstakers motivasjon, og bedriftens omdømme og attraktivitet som arbeidsgiver.
- For arbeidsgivere som ønsker arbeidstakerne mer til stede på arbeidsplassen, kan det være mer motiverende å gjøre det attraktivt å komme på kontoret fremfor å ha rigide regler.
- Enkeltansatte som trenger tydeligere tilbakemeldinger om hva som forventes av dem, må følges opp. Arbeidsgiver har styringsrett, og arbeidsplassens behov kommer i de fleste tilfeller foran den enkelte ansattes ønske om fleksibilitet.
- God dialog med tillitsvalgte, verneombud, ansattes representanter og/eller alle ansatte der det er hensiktsmessig vil være positivt for å komme frem til gode løsninger som fungerer for egen bedrift. Les mer om Strategi for fleksibel arbeidsplass - Hjemmekontorpolicy.
Politikk og rammebetingelser
NHO mener det er vesentlig at regulering av fjernarbeid i en hybrid arbeidshverdag gir rammebetingelser som tar høyde for bedriftenes og bransjenes særegenheter og ulike behov. Regulering av hjemmekontor er gjort i forskriften om arbeid som utføres i arbeidstakers hjem, som ble revidert i 2022. Det pågår også diskusjoner i EU om behovet for å regulere fjernarbeid og retten til å logge av.
Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har sammen med partene i arbeidslivet slått fast at Arbeidsmiljø handler om arbeidet: hvordan det organiseres, planlegges og gjennomføres. Bedriftene er forskjellige og dermed må løsningene tilpasses den enkelte bedrift. For detaljerte bestemmelser i lov og forskrift vil være til hinder for dette.
NHO mener at:
- Arbeidsmiljøloven og hjemmekontorforskriften skal regulere forhold som arbeidstid, HMS og lignende offentligrettslige forhold og ikke regulere privatrettslige spørsmål slik som dekning av utgifter ved arbeid hjemmefra
- Hjemmekontor som følge av arbeidstakers ønske om fleksibilitet, innebærer ikke at arbeidsgiver plikter å dekke utgifter som måtte påløpe.
- Det er en del av arbeidsgivers styringsrett å avgjøre om det skal åpnes for å arbeide fra andre steder enn arbeidsgivers lokaler. Arbeidsgiver plikter ikke å innvilge for eksempel hjemmekontor.
- NHO mener det må være mulig å skille mellom jobb og privatliv. Det er uheldig dersom dette skillet viskes ut, men det er partene på arbeidsplassen som er nærmest til å vurdere hvilke løsninger som gir tilstrekkelig god beskyttelse mot uønskede forstyrrelser utenfor arbeidstiden. Bestemmelser om retten til å logge av bør kun formuleres som generelle prinsipper i europeisk og norsk lovgivning.
- Det er behov for en gjennomgang og en grenseavklaring på hvilke tilfeller og situasjoner som omfattes av yrkesskaderegelverket.