Støy og vibrasjoner
Om støy
Finnes det lovbestemte grenseverdier for støy?
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier setter grenser for tillatt lydtrykknivå i arbeidsmiljøet. Disse grensene er tilpasset de hensyn som må tas ved forskjellige arbeidsforhold, og delt inn i tre ulike grupper. Støybelastingen skal søkes redusert til nivåer på minst 10 dB lavere enn angitt i tabellen:
Irriterende støy:
Gruppeinndeling av arbeidsforhold:
- Store krav til vedvarende konsentrasjon: Gruppe 1
- Behov for å føre uanstrengt samtale: Gruppe 1
- Vedvarende store krav til presisjon, hurtighet eller oppmerksomhet: Gruppe 2
- Støyende maskiner og utstyr, forhold som ikke går inn under gruppe 1- 2: Gruppe 3
Eksempler på aktiviteter i Gruppe 1:
- Saksbehandling
- Klientsamtaler
- Undervisningslokaler (der maskiner og andre støykilder ikke er en nødvendig del av undervisningen)
- Møtevirksomhet
Høyeste tillatte grenser i dB: 55dB
Eksempler på aktiviteter i Gruppe 2:
- Prosesskontroll og fjernmanøvrering
- Ekspedisjon i forretninger og varehus
- Rom for printere og kopieringsmaskiner
- Betjening i tog, trikk og buss
- Manuell montasje, kontrollsortering, pakking, lagerarbeid mv.
- Servering ved bevertningssteder (med unntak av danserestaurant og diskotek)
Høyeste tillatte grenser i dB: 70dB
Skadelig støy
Eksempler på aktiviteter i Gruppe 3:
- Betjening av støyende utstyr og prosesser i:
- Verksted og industri
- Bergverk
- Jord- og skogbruk
- Bygg og anlegg
- Betjening av tungt laste- og transportutstyr
- Arbeid i danserestauranter og diskotek
Høyeste tillatte grenser i dB: 85dB
Hva må jeg som arbeidsgiver gjøre?
Arbeidsgiver skal sikre at støy i arbeidsmiljøet ikke reduserer arbeidstakernes helse, sikkerhet eller velferd.
Dersom det er grunn til å anta at de anbefalte verdiene i forskriften overskrides, skal arbeidsgiver sørge for at det blir foretatt målinger av personell med nødvendig kompetanse og utstyr. Lokale bedriftshelsetjenester vil kunne tilby denne tjenesten.
Dersom en risikovurdering viser at det foreligger helserisiko grunnet støy, skal arbeidsgiver sørge for at arbeidstakere får tilbud om egnet helseundersøkelse med hørselskontroll.
Når skal de ansatte ha hørselsvern?
Arbeidsgiver skal stille hørselsvern til disposisjon når gjennomsnittlig lydtrykknivå overstiger 80 dB eller arbeidstakeren opplever støynivået sjenerende.
Egnet hørselsvern er påbudt når arbeidstaker utsettes for en gjennomsnittlig lydtrykknivå (normert ekvivalentnivå) høyere enn 85 dB, eller maksimalt lydnivå høyere enn 130 dB (C) Peak.
Hørselsvern vil normalt bare kunne benyttes som et midlertidig hjelpemiddel til å beskytte arbeidstakere mot støy. Der det er mulig skal støyen reduseres, slik at hørselsvern blir unødvendig.
Hørselsvern skal tilfredsstille krav i forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr.
Når må vi gjennomføre hørselskontroller?
Forskrift om utførelse av arbeid § 14-11 krever at arbeidsgiveren skal sørge for regelmessig hørselskontroll av alle som i arbeidet utsettes for en gjennomsnittlig støybelastning (normert ekvivalentnivå) på mer enn 80 dB, eller maksimalt lydnivå over 130 dB (C) Peak.
Det anbefales at første gangs hørselskontroll gjennomføres innen 1 måned etter tilsetting, og senest innen 6 måneder. Hvis støynivået er høyt, bør undersøkelsen foretas så snart som mulig, spesielt der det er impulsstøy (dvs. kortvarig, kraftig støy). Ideelt sett bør ingen utsettes for impulsstøy før det er foretatt hørselskontroll. Oppfølgende kontroll skal gjennomføres etter 1 år, deretter med intervaller som er tilpasset risiko for hørselsskade, men ikke med lengre intervaller enn 3 år.
Bruk av hørselsvern fritar ikke for slik kontroll.
Om vibrasjoner
Hvilke yrker er særlig utsatt for vibrasjoner?
Hånd- og armvibrasjoner:
- mekaniker, sveiser, plate- og verkstedsarbeider
- tømrer, trearbeider
- vei-, anleggs-, stein- og murerarbeider
- rørlegger
Helkroppsvibrasjoner:
- sjømenn
- flyger, sjåfør, truckfører
- landbruk
- fiske og fiskeoppdrett
- vei-, anleggs-, stein- og murerarbeider
(kilde: Arbeidstilsynet)
Hvilke helseskader kan man få av hånd- og armvibrasjoner?
Hånd- og armvibrasjoner gir risiko for skade på blodkar, nerver og muskler. Symptomer kan være ”hvite fingre” (Raynauds fenomen), smerter, nedsatt kraft og vansker med koordinering av bevegelse.
Hva må jeg som arbeidsgiver gjøre?
Arbeidsgiver må tilby eksponerte arbeidstakere helseundersøkelse hos lege - f.eks. ved virksomhetens bedriftshelsetjeneste. Det kan være nødvendig å omplassere arbeidstakere av helsemessige grunner.
Vibrasjoner kan også innebære en sikkerhetsrisiko. Man bør vurdere om personer med nevropati, f.eks. hos diabetikere eller personer med Raynauds fenomen, skal utsettes for helkroppsvibrasjon. Gravide bør ikke eksponeres for helkroppsvibrasjoner i arbeidet.
Hvilke helseplager kan helkroppsvibrasjoner medføre?
Helkroppsvibrasjoner kan medføre en helse- og sikkerhetsrisiko. Langsomme svingninger kan gi sjøsyke eller kjøresyke. Andre helseplager kan f.eks. være smerter i rygg, nakke og skulderparti. Varige skader er imidlertid uvanlig.
Man bør vurdere om personer med nevropati, f.eks. hos diabetikere eller personer med Raynauds fenomen, skal utsettes for helkroppsvibrasjon. Gravide bør ikke eksponeres for helkroppsvibrasjoner i arbeidet. (Kilde: Arbeidstilsynet).
Maler og dokumenter
-
Faktaark om vibrasjoner
Arbeidstilsynets faktaark om vibrasjoner
-
Vibrasjonshåndboken
Vibrasjonshåndbok fra Norsk Industri
-
Tips til risikovurdering av vibrasjoner
Arbeidstilsynets tips til risikovurdering av vibrasjoner.
-
Tips til risikovurdering av støy
Arbeidstilsynets faktaark med tips om risikovurdering av støy.
Aktuelt regelverk
Lenker om støy
-
Støy Arbeidstilsynets faktasider om støy
-
Støy til ytre miljø EU-kommisjonen om støy som miljøforurenser
-
Film om støy i arbeidsmiljøet Norsk Industris film om støy i arbeidslivet, kortversjon fra grunnkurs i arbeidsmiljø
-
Animasjon om støy NAPO-film som viser hvordan støy kan påvirke helsen, animasjon uten språk