Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Kjemisk og biologisk eksponering

Det er pålagt å varsel DSB ved uhell og ulykker i henhold til følgende lover og forskrifter

  • Brann- og eksplosjonsvernloven §22
  • Eksplosivforskriften §15
  • Storulykkeforskriften §13

Les mer hos DSB

Spørsmål og svar

Hva er eksponeringsregister?

Eksponeringsregister er et register over arbeidstakere som blir utsatt for visse helseskadelige forhold i arbeidssituasjonen. Det er arbeidsgiver som skal føre register over mulig eksponering, og kravet gjelder følgende forhold:

  • Register over arbeidstakere utsatt for kreftfremkallende eller arvestoffskadelige kjemikalier og bly 
  • Register over arbeidstakere som har vært eller kan bli utsatt for støv med asbestfiber
  • Register over arbeidstakere eksponert for biologiske faktorer
  • Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling
  • Register over arbeidstakere utsatt for helsefarlige stoffer ved bergarbeid
  • Arbeid av barn og unge

Hva skal eksponeringsregisteret inneholde?

Kravet til opplysninger varierer noe fra forskrift til forskrift, men som oftest skal registeret inneholde:

  • Navn og fødselsnummer
  • Stilling/type arbeid, eventuelt dato for ansettelse og oppsigelse/fratreden
  • Arbeidssted
  • Eksponering, inklusive eventuelle ulykker/uhell (type, nivå, tidspunkt og varighet)
  • Eventuelt tid for helseundersøkelse og navn på lege (krav i f.eks. asbestforskriften)

Registeret skal ikke inneholde opplysninger av personlig art, som helseopplysninger ol. (Kilde: Arbeidstilsynet).

Hvor lenge skal eksponeringsregister oppbevares?

Arbeidstakerregister skal som oftest oppbevares i minst 40 eller 60 år, men kravet varierer fra forskrift til forskrift. Ved arbeid med biologiske faktorer skal registeret oppbevares i 10 eller 40 år.

Helsejournal som den ansatte har på grunn av at han/hun er utsatt for de skadelige forholdene, bør oppbevares like lenge som registeret.

Det skal være mulig i hele arbeidstakerens levetid å finne frem til om vedkommende har vært eksponert, spesielt ved risiko for kreft.

Registeret skal ikke tilintetgjøres uten tillatelse fra Arbeidstilsynet. Dersom virksomheten opphører, skal registeret overføres til, eller stilles til rådighet for Arbeidstilsynet. Dette varierer også noe i forskriftene.

Hva er REACH?

REACH er EUs forordning om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier, og trådte i kraft i Norge 30. mai 2008.

REACH står for registrering (Registration), vurdering (Evaluation), godkjenning (Authorisation) og begrensning (Restriction) av kjemikalier (Chemicals).

Les mer om REACH her 

Hva er et sikkerhetsdatablad?

Et sikkerhetsdatablad er et følgeskriv som skal inneholde informasjon om farlige egenskaper og anbefalte vernetiltak ved bruk av farlige kjemikalier.

Hvordan får jeg tak i oppdaterte sikkerhetsdatablader?

Leverandører av kjemikalier har plikt til å stille sikkerhetsdatablad til rådighet for mottakerne, gratis på papir eller elektronisk. "Å stille til rådighet" skal være en aktiv handling. Det å legge sikkerhetsdatablader på en leverandørs hjemmeside eller i en database er ikke nok. (Kilde: Arbeidstilsynet).

Er det krav om at stoffkartotek må være på papir?

Det er ikke et krav om at stoffkartoteket skal finnes på papir.

Forskrift om utførelse av arbeid, § 2-2 hadde tidligere et krav om at virksomheter med elektronisk stoffkartotek også måtte ha en papirversjon. Fra 1. januar 2018 er dette ikke lengre et krav. Forskriften sier nå at: "Stoffkartoteket kan være etablert elektronisk og/eller foreligge i en papirutgave…"

Hvem skal ha tilgang til stoffkartoteket?

De ansatte som bruker kjemikalier skal ha tilgang til stoffkartoteket. I tillegg nevner lovverket andre som skal ha tilgang.

Alle arbeidstakere skal ha enkel tilgang til informasjon om de kjemikaliene de arbeider med. Stoffkartoteket må derfor være enkelt tilgjengelig for de ansatte. I tillegg skal verneombudet ha tilgang til stoffkartotek for sitt verneområde. Hovedverneombud skal ha tilgang til komplett stoffkartotek for hele virksomheten. Bedriftshelsetjenesten bør også ha tilgang til bedriftens stoffkartotek for å kunne bistå i bedriftens HMS-arbeid på best mulig måte.