Verneombud, bedriftshelsetjeneste og andre roller i HMS-arbeidet

Arbeidsgiveren har ansvaret for at arbeidsmiljøet er fullt forsvarlig, sikre arbeidsforhold og at bedriften ikke forurenser det ytre miljøet. Hun/han må kjenne til hvilke lovregler som gjelder, og må se til at krav i lover og forskrifter er oppfylt.

Dette kan du lese mer om i Arbeidsmiljølovens  §§ 2-1 og 2-2.

Arbeidstakeren har medvirkningsplikt i HMS-arbeidet. Han/hun skal bruke påbudt verneutstyr og medvirke til å hindre ulykke og helseskade, samt underrette arbeidsgiver om farlige forhold, trakassering, skade eller sykdom.

Dette kan du lese mer om i arbeidsmiljøloven § 2-3.

Verneombudet er ansattes representant i arbeidsmiljøspørsmål, og skal se til at virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir utført på en slik måte at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd er ivaretatt.

Verneombudet skal ha en aktiv rolle i virksomhetens HMS-arbeid. Verneombudet skal også tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet innenfor ombudets verneområde, herunder etablering, utøvelse og vedlikehold av internkontrollsystemet i virksomheten. 

Verneombudet skal delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner, og følge opp at arbeidsgiveren oppfyller de pålegg og henstillinger som Arbeidstilsynet gir.

Du kan lese mer om verneombudets oppgaver i arbeidsmiljølovens § 6-2.

En tillitsvalgt er valgt av medlemmer i fagforeningen sin, for å være ansattgruppens talsmann på arbeidsplassen. Den tillitsvalgte skal bistå sine medlemmer i å ivareta de generelle arbeidsvilkår, samt å bistå medlemmene i enkeltsaker, f. eks ved lønnsforhandlinger eller konflikter.

Dersom de ansatte ikke er organisert i en fagforening, kan den tillitsvalgte være valgt av de ansatte i fellesskap for å representere dem overfor ledelsen.

Hvilke virksomheter som skal ha bedriftshelsetjeneste er beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (lovdata.no), og baseres på hvilken næringskode bedriften er registrert med.

Virksomheter med økt risiko skal være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste (BHT).

Bedriftshelsetjenesten (BHT) skal være fagkyndige og rådgivende innen forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. BHT skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål.

BHTs mandat er hjemlet i arbeidsmiljølovens § 3-3.

BHT skal:

• bistå arbeidsgiver og de ansatte med å følge opp arbeidsmiljøet og komme med forslag til forbedringer.
• ha kompetanse innenfor følgende fagområder i arbeidsmiljøet: Arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og systematisk HMS-arbeid.
• sammen med bedriften utarbeide en skriftlig plan for hva de skal gjøre, samt skrive rapport for utførte oppgaver, for eksempel årsrapport.

For ytterligere informasjon om BHTs rolle og oppgaver henvises det til kapittel 13 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

NHO har utarbeidet en veileder for valg og evaluering av bedriftshelsetjenester. 

Arbeidsmiljøutvalg (AMU) er obligatorisk i bedrifter med minst 30 arbeidstakere. I bedrifter med mellom 10 og 30 ansatte skal det opprettes AMU hvis en av partene krever det. Arbeidsgiver og arbeidstaker skal ha like mange representanter. Dersom bedriften er tilknyttet en bedriftshelsetjeneste (BHT) skal disse også være med i AMU. En representant for den øverste ledelse skal alltid være med.

Medlemmene i AMU skal ha tilsvarende opplæring som verneombud. Det innebærer at medlemmer i AMU skal ha 40 timers opplæring, og som regel kan følge samme opplæring som verneombudet. Det innebærer også at man her kan avtale kortere opplæring dersom bransjens forhold tilsier det. 

Arbeidsmiljøutvalget skal behandle spørsmål om:

• bedriftshelsetjeneste og vernetjeneste
• opplæring
• planer om nye lokaler, prosesser etc.
• internkontroll
• helse- og velferdsaspekter ved arbeidstidsordningen
• rapporter om ulykker, sykdom, yrkeshygieniske målinger etc.

Industrivernet er bedriftens egen beredskap mot uønskede hendelser som brann, utslipp og ulykker med personskader. Les mer om Industrivern her.

Det finnes Regionale Verneombud i Bygg- og anleggsbransjen, samt innen hotell, restaurant og renhold. De har litt forskjellig organisering, men felles for ordningene er at det er etablert verneombud som reiser rundt på de forskjellige lokasjonene.

Formål 
Ordningen med regionale verneombud har til formål å styrke virksomhetenes vernearbeid og bidra til at det opprettes velfungerende vernetjeneste i tråd med kravene i Arbeidsmiljøloven. Ordningen er et tiltak i arbeidet mot sosial dumping i utsatte bransjer. Du kan lese mer på ordningens sider.

Alle virksomheter som er omfattet av Arbeidsmiljøloven skal i utgangspunktet ha et verneombud, se Arbeidsmiljølovens §6-1.

Unntak: Virksomheter med færre enn 5 ansatte kan lage en skriftlig avtale med de ansatte om en annen ordning. Som hovedregel skal det velges verneombud i alle virksomheter. Alle arbeidstakere skal telle med, herunder fast ansatte (heltid og deltid), midlertidig ansatte og innleide. En slik avtale må være skriftlig og inneholde en beskrivelse av hvordan vernearbeidet konkret skal ivaretas. Eksempler på hva som avtalen må inneholde: nødvendige arbeidsmiljøtiltak, møtepunkt, hvordan vernespørsmål tas opp, hvordan risikoforhold håndteres, arbeidsgivers plikter, ansattes medvirkningsplikt mm.

Avtaleperioden skal være maksimalt to år og avtalen må inneholde hvem som er de ansattes representant eller kontaktperson. Hvis virksomheten inngår avtale om annen ordning, må alle ansatte signere avtalen. Arbeidsgiver må sørge for at alle ansatte har fått nødvendig opplæring og informasjon om vernearbeidet. Dersom virksomheten endrer antall ansatte slik at det blir 5 ansatte eller mer i løpet av avtaleperioden, må det velges verneombud. Arbeidstilsynet kan ved tilsyn og ut fra vurdering av risikoforhold, pålegge virksomheter med færre enn 5 ansatte å velge verneombud.

Eksempel på avtale om å ikke velge verneombud finner du her.

Verneombudet skal velges blant arbeidstakere som har erfaring og innsikt i virksomhetens forhold, og alle ansatte har stemmerett, med unntak av virksomhetens øverste daglige leder. Verneombudet velges for to år av gangen. Valget skjer enten ved flertallsvalg blant de ansatte eller ved at det utpekes av lokale fagforeninger etter bestemte regler.

Valget ledes av et valgstyre for hele virksomheten. Valgstyret skal bestå av fra en til tre personer. Valgstyret utpekes av arbeidsmiljøutvalget. I virksomheter som ikke har arbeidsmiljøutvalg, utpekes valgstyret av lokal fagforening. Er det flere lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av fagforeningene i fellesskap. Blir fagforeningene ikke enige, utpekes valgstyret av arbeidsgiveren. Finnes det ingen lokale fagforeninger, utpekes valgstyret av arbeidsgiveren. Enhver arbeidstaker har rett til å foreslå kandidater.

Mer om valg er beskrevet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

Dersom en lokal fagforening alene organiserer flertallet av arbeidstakerne, kan fagforeningen utpeke verneombudet. I tilfeller hvor flere fagforeninger til sammen organiserer flertallet av arbeidstakerne, men hvor ingen av dem organiserer flertallet alene, kan de i fellesskap utpeke verneombudet. Les mer under "Hvordan velge…"

Mange blander sammen rollen som verneombud og rollen som tillitsvalgt, men dette er to forskjellige roller. I noen tilfeller er verneombudet og den tillitsvalgte en og samme person. Dette er ikke ulovlig, men da må vedkommende være nøye med å skille på rollene.

Tillitsvalgtordningen er ikke direkte lovregulert, og baserer seg på tariffavtale eller hovedavtale. Den tillitsvalgte skal som regel ivareta arbeidstaker når det gjelder rettigheter i henhold til kontrakter, tariffavtaler ol.

Dersom de ansatte ikke klarer å velge et verneombud, kan arbeidsgiver utpeke et verneombud. Det utpekte verneombudet skal fungere til de ansatte klarer å velge et verneombud, men ikke lengre enn to år. Det er arbeidsgivers ansvar å påse at krav om verneombud oppfylles.

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning gir bestemmelser om hvilke bransjer/næringer som skal ha godkjent bedriftshelsetjeneste. Dersom din virksomhet tilhører en såkalt pliktbransje, må du forsikre deg om at dere har avtale med en godkjent bedriftshelsetjeneste.

Forskrift om administrative ordninger stiller blant annet krav til kvaliteten i bedriftshelsetjenester. Alle bedriftshelsetjenester skal være godkjent av Arbeidstilsynet. På Arbeidstilsynets sider finnes oversikt over alle godkjente bedriftshelsetjenester. Det som er viktigst er å velge en bedriftshelsetjeneste som kjenner din bransjes utfordringer på arbeidsmiljøområdet.

Se også NHOs veileder om valg av bedriftshelsetjeneste for forslag til sjekkpunkter og avtale om helsekontroller ved inngåelse av ny avtale med bedriftshelsetjeneste.

Veileder for valg av bedriftshelsetjeneste

Det er vanskelig å si noe nøyaktig om hvor mye det koster, men det er viktig at man går igjennom hva man får igjen for pengene. Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår på det nivået virksomheten har behov for. Det anbefales derfor å bruke tid på å lage en skikkelig kontrakt som beskriver hva som skal leveres, samt at man lager periodevise handlingsplaner og rapporter. Se NHOs veileder om valg av bedriftshelsetjeneste for mer informasjon og eksempler.

En del virksomheter er registrert i flere næringskoder. Det er hovednæringskode som er avgjørende for om virksomheten er omfattet av krav om bedriftshelsetjeneste eller ikke. Dersom det bare er en liten del av virksomheten som er i en næringskode som ikke er omfattet av kravet (f.eks. en administrativ avdeling i en produksjonsbedrift), anbefales det at hele bedriften er med i bedriftshelsetjenesteordningen for at bedriftshelsetjenesten best skal kunne bistå med en helhetlig tilnærming til HMS-arbeidet.  Men dersom det er motsatt, dvs. at det er en liten avdeling i en større bedrift som har en næringskode som utløser krav om tilknytning til bedriftshelsetjenesten, er kravet knyttet til den virksomheten som drives i den aktuelle delen av bedriften. I et slikt tilfelle behøver altså ikke hele bedriften å være omfattet av kravet om bedriftshelsetjeneste.

Arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelse fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Bedriftshelsetjenesten skal ha en fri og uavhengig stilling.

I dette ligger at arbeidsgiver må tilrettelegge for at verneombudet eller andre ansatte i virksomheten kan kontakte bedriftshelsetjenesten ved behov. Rutiner rundt dette bør utarbeides i den enkelte virksomhet, hvor avtalen mellom bedriftshelsetjenesten og arbeidsgiver er et naturlig utgangspunkt. Innholdet og omfanget av rutinene bør arbeidsgiver og representanter fra de ansatte arbeide frem i fellesskap, og det kan være hensiktsmessig at bedriftshelsetjenesten bistår i dette arbeidet. (kilde: Arbeidstilsynet.)