Hva innebærer en konkurs?

Betydning for selskapet

Konkurs i et aksjeselskap innebærer at selskapet (styret, daglig leder og ansatte) ikke lenger har rett til å disponere over selskapets eiendeler og rettigheter. Oppgjør fra kunder eller andre som skylder selskapet penger, utbetalinger fra selskapet eller å påta selskapet forpliktelser, for eksempel å ta opp gjeld, er det nå bostyrer som tar seg av.

Eksempler på eiendeler og rettigheter er bankkonto, kontanter, kundefordringer, varelager, driftsmidler, krav på ytelser fra leverandører (som leide lokaler), patenter, lisenser og varemerker.

Det er tingretten som åpner konkurs, etter krav fra selskapet selv eller kreditorer (f.eks. skattemyndighetene). Fra det tidspunkt (dato og klokkeslett) konkurs er åpnet, blir eiendeler og rettigheter "beslaglagt" av konkursboet, som ledes av en bostyrer.

Når behandlingen av konkursen er avsluttet, blir selskapet slettet fra Foretaksregisteret. Gjeld som da ikke er gjort opp, er tapt for kreditorene.

Betydning for aksjonærer

I en konkurs mister aksjeeierne aksjene i selskapet. Når et selskap går konkurs, er det ikke nok midler til å dekke kreditorene fullt ut, og da får heller ikke aksjonærene noe.

Aksjonærene har ikke noen plikt til å skyte inn midler i selskapet eller på noen annen måte dekke kreditorenes krav. Har en aksjonær opptrådt uaktsomt, kan det føre til erstatningsansvar overfor kreditorer som lider tap.

Hvis aksjonærene har stilt garanti, kausjon eller sikkerhet overfor en kreditor (for eksempel en bank), vil dette gjelde også ved en konkurs.

Betydning for styremedlemmer og daglig leder

Når konkurs blir åpnet, mister styremedlemmer og daglig leder umiddelbart sine verv.

De har fortsatt forpliktelser i behandlingen av konkursboet.

Styremedlemmer og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige for tap som er påført kreditorer. Vilkårene for ansvar er uaktsom opptreden som har hatt økonomisk tap som følge.

Betydning for ansatte

Konkurs betyr ikke at arbeidsforholdet opphører automatisk. Konkursboet overtar arbeidsavtalen med mindre konkursboet innen tre uker etter konkursåpning erklærer at det ikke vil tre inn i arbeidsavtalen. Arbeidstakeren er forpliktet til å stå til disposisjon for konkursboet inntil konkursboet har tatt stilling til spørsmålet om inntreden i arbeidsavtalen.

Konkursboet trer inn i arbeidsavtalen

Hvis konkursboet trer inn i arbeidsavtalen, vil arbeidsforholdet videreføres med konkursboet som arbeidsgiver. Arbeidstaker og konkursboet kan likevel tre ut av avtalen med én måneds varsel. Dersom konkursboet trer ut av arbeidsavtalen, består avtalen likevel frem til konkursboet sier den opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut.

Opphør av arbeidsforholdet

Hvis konkursboet ikke trer inn i avtalen, skal arbeidstakerne motta en erklæring om dette inne tre uker etter konkursåpning i tillegg til en oppsigelse. Arbeidsforholdet varer frem til konkursboet sier opp etter arbeidsforholdets alminnelige regler og oppsigelsesfristen er løpt ut.

Salg av konkursboet

Salg før konkursåpning: Hvis virksomheten selges til en ny eier før konkursåpning, gjelder de alminnelige stillingsvernsreglene. Arbeidstaker har da krav på å fortsette i stillingen.

Salg etter konkursåpning: Hvis konkursboet selger virksomheten til ny eier etter konkursåpning, har arbeidstaker fortrinnsrett til ansettelse hos ny eier. Dette er ikke en virksomhetsoverdragelse.

Lønnskrav

Lønnskrav med forfall 4 måneder før fristdagen og lønn i vanlig oppsigelsestid er fortrinnsberettiget. Det betyr at lønnskrav skal dekkes før en rekke andre krav mot arbeidsgiveren. Fortrinnsretten er begrenset til lønn for totalt 6 måneder, eller 6 ganger gjennomsnittlig månedlig lønn det siste året før fristdagen for de som ikke har en fast lønn.

Arbeidstakerne vil normalt være sikret lønn gjennom lønnsgarantiordningen som administreres av NAV hvis virksomheten ikke klarer å dekke krav om lønn og feriepenger.

Les mer om arbeidstakers stilling ved konkurs her.

Betydning for kunder og leverandører

Kreditorer er alle som har rett til en ytelse fra selskapet, enten det er penger, varer eller tjenester. Både kunder og leverandører regnes derfor som kreditorer.

Noen kreditorer har panterett i selskapets eiendeler og rettigheter. Det betyr at de har sikret seg verdien av disse eiendelene og rettighetene når de selges. Har selskapet lån i banken, vil banken ofte ha panterett i en stor del av selskapets eiendeler.

Konkursboet overtar i utgangspunktet alle selskapets kontrakter. Selskapets avtaleparter forblir altså bundet av de avtalene som er inngått. Men ved konkurs vil konkursboet som regel ikke være i stand til å betale leverandører eller oppfylle avtaler overfor kunder. Leverandører og kunder kan derfor heve avtaler de har inngått med selskapet. De kan også kreve erstatning for tap de er påført som følge av hevingen.

Bostyrer har likevel en rett til å opprettholde eksisterende avtaler. Det kan være aktuelt der virksomheten skal drives videre i en periode. Da kan virksomheten ha behov for eksempelvis lokaler som leies, leide/leasede driftsmidler og andre tjenester. Hvis avtaler blir opprettholdt, har den andre parten rett til kontant betaling eller at det blir stilt sikkerhet for kravet. For leie av fast eiendom gjelder det egne regler.

Trer konkursboet inn i en løpende avtale, kan bostyrer senere si opp avtalen med tre måneders varsel.

De som har et avtaleforhold med selskapet, kan kreve at bostyrer raskt bestemmer om avtalene skal opprettholdes.

Har man solgt varer til et selskap man tror ikke vil betale, kan man stanse alle leveranser. Da må man umiddelbart varsle selskapet. Dette kalles forventet kontraktsbrudd, og situasjonen inntrer før konkurs.

Ved konkurs bør kreditorer straks melde de kravene de har, til bostyrer. Bostyrers navn og adresse finner man i Brønnøysundregistrene. Bostyrer vil da undersøke om kravet er rettmessig. Man kan bare melde krav som er oppstått før konkursen, men det er ikke et krav at de er forfalt til betaling. Også betingede krav kan meldes.

Konkurs fører til at kreditorene ikke får hele den ytelsen de skulle hatt. Først når konkursen er ferdig behandlet og konkursboet gjøres opp, viser det seg hvor mye kreditorene får. Det kan være alt fra null til (i teorien) 99 prosent. Kreditorene får sjelden dekket mer enn en brøkdel av kravet. I en del tilfeller er det ikke engang nok midler i konkursboet til å dekke kostnadene ved konkursbehandlingen. Da blir behandlingen avsluttet, uten utbetaling til noen kreditorer.

Krav fra kreditorene blir dekket i prioritert rekkefølge. Kostnadene ved bobehandlingen dekkes først, deretter lønn og feriepenger og så skatter og avgifter. De fleste kreditorer, typisk leverandører, havner i neste gruppe, som er alle andre krav.

Hvis du ønsker å vite om et selskap er konkurs, kan du sjekke Brønnøysundregistrenes hjemmeside. Der er det også mulighet til å abonnere på varsler om endringer (blant annet konkurs) i bestemte selskaper. Får man vite at et selskap er konkurs, skal man forholde seg til bostyrer, ikke til aksjonærer, styremedlemmer eller daglig leder.

Bostyrer

Når tingretten åpner konkursen, blir det oppnevnt en bostyrer som overtar forvaltningen av selskapets eiendeler og rettigheter.

Bostyres oppgave er å forvalte selskapets eiendeler og rettigheter på den måten som gir best mulig dekning til kreditorene. Bostyrer starter med å skaffe seg en fullstendig oversikt over selskapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser (blant annet gjeld).

Bostyrers oppgave er å forvalte disse eiendelene og rettighetene slik at det gir størst utbytte til kreditorene. Et alternativ kan være å selge hele virksomheten under ett. Et annet alternativ kan være å selge deler av virksomheten hver for seg. Bostyrer kan også velge å drive virksomheten videre i en periode, slik at verdiene kan holde seg til man eventuelt finner en kjøper.

Bostyrer vil også gjennomgå transaksjoner i en tid før konkursen, for å se om de kan omgjøres. Det kan være tilfelle blant annet hvis selskapet har betalt ut til nærstående personer eller har betalt gjeld før forfall. Hensikten er å avdekke om noen kreditorer har blitt bedre stilt enn andre.

Alternativ til konkurs

Hvis selskapet er insolvent, og styret mener at selskapet ikke kan overleve, er det mulig å forhandle med kreditorene om en ordning med utsatt betaling eller reduksjon av gjeld (gjeldsforhandling). Kreditorene kan være villig til å gå med på dette, hvis dette gir dem bedre dekning enn ved en konkurs.

Gjeldsforhandling vil kreve en ganske stor innsats fra selskapet, der kreditorene vil kreve trygghet for at den videre driften av virksomheten vil gi dem bedre dekning.

Det finnes også en formell prosedyre med gjeldsforhandling, dvs. at man begjærer gjeldsforhandling overfor tingretten. Dette er en ordning som har vært lite brukt. I forbindelse med koronakrisen er det vedtatt en midlertidig lov, som skal gjøre gjeldsforhandling mer tilgjengelig. Du kan lese hovedpunktene i den nye loven her.

Et selskap kan også avvikle virksomheten. Det består i å avvikle alle avtaler man har inngått, om både kjøp og salg av varer og tjenester. Hvis man i tillegg vil avvikle selve selskapet, må man følge reglene i aksjeloven.

Juridisk bistand

Som NHO-medlem får du tilbud om forretningsjuridiske tjenester til 15 % rabatt og en time gratis førstekonsultasjon gjennom Eurojuris Norge. Advokatene på de 17 kontorene i Eurojuris Norge tilbyr NHOs medlemmer prioritet. Eurojuris Norge kan blant annet bistå din bedrift med problemstillingene over. Les mer om samarbeidsavtalen til NHO her.