Støttereglene skal hindre at nasjonale eller lokale myndigheter tilgodeser enkelte foretak eller næringer fremfor andre, på en måte som påvirker samhandelen negativt. Dette innebærer at offentlige støttegivere er forpliktet til å gi støtten i samsvar med bestemmelsene som følger av EØS-avtalen. Dersom en virksomhet har mottatt støtte som viser seg å være ulovlig, må virksomheten betale tilbake støtten. Konsekvensene for støttemottager kan derfor bli store ved ulovlig tildelt støtte.
Hvordan defineres offentlig støtte?
Offentlig støtte defineres i EØS-avtalen artikkel 61:
«Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»
Etter bestemmelsen er det seks vilkår som alle må være oppfylt for at et tiltak skal defineres som offentlig støtte (vilkårene er kumulative). Bak hvert vilkår ligger det mange detaljer og praksis fra Kommisjonen, ESA og domstolene.
Vilkårene er:
- Mottaker av støtte er et foretak som utøver en økonomisk aktivitet (foretaksvilkåret).
- Støtten er gitt av staten eller av statsmidler i enhver form.
- Støtten innebærer en økonomisk fordel for mottakeren.
- Støtten begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitetsvilkåret).
- Støtten kan virke konkurransevridende.
- Støtten kan påvirke samhandelen mellom EØS-landene.
Dersom alle vilkårene er oppfylt samtidig utgjør tiltaket offentlig støtte. Dersom et av vilkårene ikke er oppfylt, er ikke tiltaket eller tilskuddet offentlig støtte. Da trenger man heller ikke bry seg om reglene om offentlig støtte.
Selv om alle vilkårene i artikkel 61 nr.1 er oppfylt er det likevel mulig å tilrettelegge tiltaket slik at det er forenlig med EØS-avtalen. EU-kommisjonen har laget regelverk som sier hvordan tiltak kan gjennomføres slik at det er forenlig.
Det alminnelige gruppeunntaket (GBER)
Det alminnelige gruppeunntaket inneholder en liste over tiltak – f.eks. støtte til lokal og regional turisme, støtte til opplæring og arbeidsmarkedstiltak – som allerede er godkjent av ESA som lovlig støtte. Støtte som oppfyller vilkårene, kan dermed tildeles uten at det sendes en melding til ESA på forhånd (notifikasjon). Du kan lese mer om vilkårene for å få slik støtte og fremgangsmåten for tildeling her.
Bagatellstøtte
For kommuner og fylkeskommuner vil det også være praktisk å gi såkalt bagatellmessig støtte. Dette er ofte tidseffektivt og lite ressurskrevende for støttegiver. Du kan lese mer om bagatellstøtte på departementets hjemmeside (regjeringen.no)
Støttebeløpet
Det kan gis støtte opptil 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår til den enkelte bedrift. For støtte til veitransportsektorene gjelder et lavere støttetak på 100 000 euro over tre regnskapsår.
Slik støtte kan tildeles uten at støttegiver må få godkjent støttetildelingen av ESA, og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant.
Støttemottaker
Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger for mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan gis i enhver form til de fleste formål så lenge støtten er transparent. Det vil si at støttegiver må kunne beregne nøyaktig støtteelement i forkant av tildelingen, og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering, f.eks. kalkulere inn konkursrisiko. Dersom din bedrift har mottatt annen bagatellmessig støtte de to forutgående budsjettår, samt inneværende budsjettår, må du gi beskjed om det til støttegiver.
Kumulasjon av støtte
Støttegiver kan ikke gi bagatellstøtte til de samme kostnadene som er dekket ved annen offentlig støtte hvis det innebærer at det øvre støttetaket/den øvre støtteintensiteten i det alminnelige gruppeunntaket (se over) eller et konkret vedtak fra ESA overskrides. Man kan altså ikke få tildelt bagatellmessig støtte til et prosjekt som allerede oppfyller støttetaket/støtteintensiteten under gruppeunntaket eller et vedtak fra ESA.
Det hender at støttegiver ikke utnytter handlingsrommet det har. Hvis et foretak eksempelvis ikke har mottatt så mye støtte som er tillatt i gruppeunntaket eller i et vedtak fra ESA, så kan foretaket motta bagatellmessig støtte opptil dette taket. Husk at dette likevel er betinget av politisk vilje til å gi slik støtte. Det er ikke noe man har krav på. Regelverket er heller ikke til hinder for at et foretak som har mottatt støtte til et prosjekt (støtteberettigede kostnader), får støtte til andre formål/prosjekter i form av bagatellmessig støtte. Får et foretak eksempelvis støtte til FUI-aktiviteter, kan det få bagatellmessig støtte til andre formål, som for eksempel opplæringsstøtte.
Notifikasjon av støtte
Støttetiltak som ikke kan tildeles i samsvar med forordningen om bagatellmessig støtte eller det alminnelige gruppeunntaket, skal notifiseres til og forhåndsgodkjennes av ESA for at støttetiltaket skal være lovlig.