EUs taksonomi

Taksonomiens oppgave er først og fremst å skaffe til veie informasjon om bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomien innebærer både klassifisering av bærekraftige aktiviteter og rapporteringsplikt for hva selskaper og finansielle aktører har i porteføljen av slike aktiviteter.

Rapporteringsforpliktelse for ikke-finansielle selskaper:

Norske selskaper har hatt plikt til å rapportere på taksonomien fra regnskapsåret 2023. Selskaper som har rapporteringsplikt, skal rapportere på:

• Hvor mye av omsetningen, investeringskostnader og driftskostnader i selskapet som kommer fra aktiviteter som er definert til å være innenfor taksonomien
• Hvor stor andel av omsetningen, investeringskostnadene og driftskostnadene som oppfyller taksonomi-kriteriene og dermed kan klassifiseres som "bærekraftig"

Rapporteringen skal skje i henhold til en fastsatt mal. Finansdepartementet har laget en foreløpig norsk oversettelse av EUs rapporteringsmal til norsk, den kan finnes her.

For regnskapsåret 2024 er en bedrift rapporteringspliktig dersom den overstiger to av tre terskler:

• Balansesum: 290 mill. kroner
• Salgsinntekter: 580 mill. kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 ansatte

Disse tersklene regnes per selskap og per konsern. Selskaper som er notert på Oslo Børs' markedsplass Euronext Growth (tidligere Merkur Market) er ikke omfattet.

Rapporteringsforpliktelsen for taksonomi følger kravene om bærekraftsrapportering og er lagt opp slik at de gradvis vil omfatte flere selskaper. Se artikkel med nærmere beskrivelse av tersklene her.

Rapporteringsforpliktelse for finansielle selskaper: 

Taksonomien omfatter:

• Kapitalforvaltere som tilbyr bærekraftige investeringsprodukter
• Store kapitalforvaltere (over 500 ansatte)

Finansielle selskaper skal rapportere på andel av taksonomi-kvalifisert økonomisk aktivitet i sine virksomhet, som utlån, investeringer og forsikring.

Taksonomi-regelverket setter sektor-spesifikke kriterier for når næringsvirksomhet kan klassifiseres som bærekraftig, eller "bidra vesentlig til et miljømål". Det kan være for eksempel en grenseverdi for CO2-utslipp i produksjon eller krav om en gitt andel bruk av resirkulert materiale.

Taksonomien omfatter en lang rekke ulike typer næringsvirksomhet, fra produksjon av vannkraft og hydrogen, renovering av bygninger, transporttjenester og IT-tjenester. Samtidig er langt fra all næringsvirksomhet omfattet. Taksonomien retter seg først og fremst mot sektorer som har stor negativ klima- og/eller miljøpåvirkning i utgangspunktet, fordi det der er viktig å få realisert investeringer og omstilling av produksjon for å redusere påvirkningen.

Grunnlaget for om en økonomisk aktivitet er innenfor taksonomien er om den kan bidra vesentlig et eller flere av følgende miljømål (mer informasjon om miljømålene finnes i punkt 3 under):

• Begrensning av klimaendringer
• Klimatilpasning
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
• Omstilling til en sirkulærøkonomi
• Forebygging og bekjempelse av forurensning
• Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer

tillegg setter taksonomien kriterier for at en aktivitet som er innenfor ikke skal gjøre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene. For eksempel skal ikke næringsvirksomhet kvalifisere til å være i tråd med taksonomien hvis det bryter lovverk om forurensning, selv om virksomheten har veldig lave CO2-utslipp. Taksonomi-regelverket setter derfor også kriterier for når de ulike økonomiske aktivitetene kan sies å ikke gjøre vesentlig skade på de øvrige miljømålene.

Regelverket setter også krav om at virksomhet må oppfylle noen minimumsvilkår for sosiale rettigheter, særlig rettet mot menneskerettigheter.

Oversikt over sektorer/typer produksjon som er inkludert og hva slags kriterier som er satt under de ulike miljømålene finnes i EUs Taxonomy Compass her.

For å kvalifisere til å være i tråd med taksonomien må den økonomiske aktiviteten dermed:

• Være definert til å være innenfor taksonomien
• Oppfylle de aktuelle kriteriene for å bidra til ett eller flere miljømål
• Oppfylle kriteriene for å ikke ville gjøre vesentlig skade på noen av de andre miljømålene
• Oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter

For at en økonomisk aktivitet skal kunne klassifiseres som bærekraftig i EUs taksonomi, må den oppfylle ulike kriterier. Et av kriteriene er at aktiviteten må bidra vesentlig til minst ett av miljømålene, samtidig som den ikke er til skade for noen av de andre miljømålene.

Dette er en generell oversikt over miljømålene og hva hvert enkelt mål omfatter. For at det skal være mulig å kunne vurdere hvorvidt en spesifikk økonomisk aktivitet bidrar vesentlig eller ikke er til skade for hvert av målene, vil det offentliggjøres informasjon for ulike sektorer om hva kriteriene betyr for aktiviteter innenfor den sektoren. I første omgang har EU inkludert 13 sektorer i taksonomien, og de har publisert spesifikke kriterier for miljømål 1 og miljømål 2. Disse kriteriene har vi lenket til under de to målene (offentliggjort 21. april 2021).

Taksonomien og kriteriene for miljømålene er et dynamisk dokument, de vil fortsette å utvikles over tid, i lys av nye løsninger og teknologiske prosesser. Kriteriene vil vurderes jevnlig, noe som vil sikre at nye sektorer og aktiviteter, inkludert såkalte «overgangs»-aktiviteter kan bli lagt til over tid.

Klassifiseringssystemet er ikke noen vurdering av "gode" eller "dårlige" bedrifter. Det er heller ikke noe forbud mot å drive noen typer av virksomhet.

Meningen er at bedriften skal gi informasjon, så er det opp til investorene å vurdere om de vil investere i, eller låne penger til, en bedrift. Taksonomien er først og fremst en plikt til å gi informasjon. EU regner med at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er.

At en økonomisk aktivitet ennå ikke er inkludert i taksonomien betyr heller ikke at aktiviteten er ikke-bærekraftig, det er en rekke årsaker til at aktiviteter enn så lenge er utenfor taksonomien.

Mye av taksonomi-rammeverket er nå på plass. Samtidig jobber EU-kommisjonen videre med mulig utvidelse av regelverket, forbedringer og inkludering av nye sektorer. Det ligger også i regelverket at de sektorvise kriteriene skal oppdateres ettersom teknologien utvikler seg.

Kommisjonen har under hele utviklingen av regelverket brukt ekspertgrupper som ressurs i arbeidet. Høsten 2023 satte de ned en ny gruppe eksperter, den såkalte Plattformen for bærekraftig finans. Medlemmene består av næringslivsrepresentanter, representanter fra EU-institusjoner samt tekniske eksperter, og Plattformen er delt inn i tre grupper med følgende hovedoppgaver:

1. Brukervennlighet og data

• Hvordan utvikle brukervennlighet
• Råd om utvikling av taksonomi-rammeverket

2. Arbeid med sektorspesifikke kriterier

• Oppdatere eksisterende kriterier
• Gi råd om nye kriterier

3. Overvåkning av kapitalstrømmer

• Overvåke og rapportere på trender rundt kapitalflyt til bærekraftige investeringer

Ettersom de ferdigstilles, publiserer plattformen rapporter forløpende her.