Hva er bærekraftsrapportering og hvorfor må jeg vite om dette?

I dag følger EUs krav av regnskapsdirektivet. Kravene gjelder alle børsnoterte selskaper over 500 ansatte gjennomfører bærekraftsrapportering. Kravene gjelder altså ikke SMB.

I Norge er dette kravet tatt inn i lovverket ved krav i Regnskapsloven § 3-3 C «Redegjørelse om samfunnsansvar», som pålegger alle børsnoterte selskaper å rapportere på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon. Ifølge loven skal "Opplysningene (…) gis i det omfang som er nødvendig for å forstå foretakets utvikling, resultat, stilling og konsekvenser av foretakets virksomhet".

• Norge har også innført en åpenhetslov fra 2021. Denne loven retter seg inn mot selskapers håndtering av negative konsekvenser for menneskerettigheter i sine leverandørkjeder.
• Rapporteringsplikt etter loven er for selskaper som oppfyller minst 2 av 3 betingelser: Omsetning 70 mill. kroner, balanse 35 mill. kroner og 50 ansatte.
• Noen SMB vil være direkte omfattet av rapporteringsplikten. NHO har så langt ikke fått tilbakemeldinger om at SMB ellers får mange krav fra sine kunder som har rapporteringsplikt. Det er vanskelig å si helt hvordan konsekvensene for SMB blir framover, men så langt kan det se ut som at SMB som driver i Norge og dermed etter norsk regelverk ikke merker større konsekvenser.

• CSRD (Corporate Social Responsibility Directive) er en oppdatering av det gjeldende regnskapsdirektivet i EU og regulerer hva bedrifter må fremsette av bærekraftsinformasjon.
• Selve det nye direktivet er vedtatt i EU, og rapporteringsplikten i henhold til direktivet gjelder fra regnskapsåret 2024. Direktivet er EØS-relevant og vil gjelde for norske bedrifter.
• CSRD endrer hvem som er omfattet av rapporteringskrav – med innføringen av de nye reglene får alle børsnoterte selskaper og alle selskaper over 250 ansatte rapporteringsplikt
• Det nye i dette direktivet er at det også lages nye, ganske omfattende og detaljerte og også standardiserte rapporteringskrav. Disse standardene er under utvikling og er ikke ferdigstilt.

Les mer: Corporate Social Responsibility Directive (CSRD)(ec.europa.eu)

Hvordan kan SMB bli påvirket av EU-direktivet om bærekraftsrapportering?

• Kravene i direktivet vil ikke gjelde SMB direkte, slik de er definert i Norge (i henhold til norsk definisjon er børsnoterte selskaper ikke SMB).
• Rapporteringsstandardene for selskaper som er omfattet har noen krav om verdikjederapportering. Dette kan gjøre at noen krav også kommer nedover i verdikjeden til SMB som leverandører. Dette vil vi vite mer om når standardene er ferdige og store selskaper begynner å rapportere etter dem.
• EU anerkjenner at SMB har mindre ressurser til å drive rapportering, og vil derfor lage en egen, enklere rapporteringsstandard for de børsnoterte SMBene som blir omfattet av kravene (etter EUs definisjon av SMB). EU mener også at denne kan brukes frivillig av andre SMB. Denne standarden skal legges fram sommeren 2024.

• Taksonomien er et helt nytt klassifiseringsverktøy for bærekraftige investeringer. Noe slikt regelverk har EU ikke hatt tidligere.
• Taksonomien er ikke en full bærekraftsrapportering, men en klassifisering som sier noe om hvilke produksjonsmetoder som bidrar vesentlig til oppfyllelse av ulike miljømål og dermed bidrar til 2030-målene for klima og miljø i EU. Det betyr at det kun er sektorer, eller deler av sektorer, som har stor miljøpåvirkning i utgangspunktet som er inkludert. Sektorer uten særlig miljøpåvirkning er ikke med, siden det der ikke er behov for store tiltak.
• Det er satt kriterier per sektor for hva som bærekraftig nok produksjon til å kvalifisere til å oppfylle taksonomi-kravene.
• Rapporteringskrav for selskaper er det samme som for bærekraftsrapportering. Det betyr nå i første omgang alle børsnoterte selskaper over 500 ansatte, men når CSRD innføres så blir det alle selskaper over 250 ansatte og alle børsnoterte selskaper.
• I EU trådte rapporteringsplikten for taksonomien i kraft i 2022, i Norge trådte den i kraft i 2023. Norske selskaper har dermed ikke hatt noe formelt krav til å rapportere for regnskapsåret 2022, men flere har gjort det frivillig. Kravet om rapportering gjelder fra og med regnskapsåret 2023.
• Kriteriene som ligger til grunn for å kvalifisere i taksonomien er kun delvis ferdigstilt. Det finnes kriterier for klimapåvirkning og klimatilpasning, men kriterier for andre miljømål er under utvikling.

Hvordan kan SMB bli påvirket av taksonomien for bærekraftig finans?

• Som for CSRD vil ikke SMB bli direkte påvirket av rapporteringskravene.
• Taksonomien er ifølge Kommisjonen ikke tenkt som at den skal føre til at bedrifter som er omfattet må innhente informasjon fra sin verdikjede for å kunne rapportere. Taksonomien er i stor grad konsentrert om påvirkning på den enkelte installasjon/produksjonsmetode, ikke så mye om verdikjedene.
• Det kan allikevel hende at det i noen sektorer vil merkes også for SMB at det etterspørres informasjon fra større selskaper som er kunder, for eksempel i eiendom, der det er et eget krav i taksonomien om å framstille en livsløpsanalyse for bygg. Dette vil vi vite mer om når vi ser hvordan taksonomien blir i praksis.

• Kommisjonen har lagt fram forslag til et direktiv om aktsomhetsvurderinger. Dette er under videre utvikling i EU, og vi vet ikke når det vil tre i kraft.
• Rapporteringsplikten i direktivet er foreslått som hovedregel å gjelde selskaper over 500 ansatte og 150 mill. euro i årlig omsetning. For bedrifter i sektorer med "stor påvirkning" (for eksempel tekstilindustri, jordbruk og mineralutvinning) er grensen satt lavere, til 250 ansatte og 40 mill. euro i årlig omsetning.
• Vurderingene selskapene skal gjøre gjelder bedriftens påvirkning på menneskerettigheter og miljø i bedriftens egen virksomhet og i bedriftens verdikjede.

Hvordan kan SMB påvirkes av EU-direktiv om aktsomhetsvurderinger?

• SMB vil ikke få direkte rapporteringskrav etter direktivet.
• For vurderinger av menneskerettigheter vil det være direkte overlapp med den norske åpenhetsloven som allerede er innført.
• Miljøvurderinger i verdikjeden er et nytt krav, som vi ikke vet nå hvordan vil bli i praksis. Her kan det være at selskaper med rapporteringsplikt vil måtte innhente informasjon også fra SMB.

Reglene vil direkte gjelde for store selskaper samt børsnoterte selskaper av en viss størrelse.

Selv om de aller fleste virksomheter ikke vil være omfattet av reglene, må de regne med at kundene – de større selskapene – vil be om informasjon de trenger for selv å rapportere.

Reglene vil i alle fall gjelde aksjeselskaper (AS), allmennaksjeselskaper (ASA), banker, kredittforetak, forsikringsforetak mv. Det er ikke bestemt om for eksempel samvirkeforetak, foreninger, stiftelser og andre organisasjonsformer skal være omfattet.

Foretak som overskrider to av disse tre tersklene på balansedagen er omfattet av reglene:

• Balansesum: 160 millioner kroner
• Salgsinntekter: 320 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 250 årsverk

Dessuten er noterte foretak omfattet, når de overskrider to av disse tre tersklene på balansedagen:

• Balansesum: 35 millioner kroner
• Salgsinntekter: 70 millioner kroner
• Gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Et foretak regnes som notert når det har utstedt omsettelige verdipapirer, for eksempel aksjer eller obligasjoner, som er tatt opp til handel på et regulert marked i EØS.

Også morselskap i konsern kan være omfattet av reglene, selv om de ikke i seg selv overskrider terskelverdiene.

Reglene blir innført gradvis.

For regnskapsåret 2024 – med rapportering i 2025 – skal reglene gjelde for de største foretakene og konsernene, se terskelverdier ovenfor, men som har flere enn 500 årsverk. Likevel trenger ikke alle de største foretakene rapportere da, bare de som er noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak.

Deretter vil de andre gruppene av foretak bli omfattet i regnskapsårene 2025 til 2027. Fra og med regnskapsåret 2028 vil reglene være fullstendig gjennomført.

Det er foreslått at bærekraftsforhold er "miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold", kjent som ESG (Environmental, Social and Governance), som inkluderer også forhold som gjelder arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Rapporteringen skal kort sagt gi informasjon som er nødvendig for å forstå

• den regnskapspliktiges innvirkning på bærekraftsforhold og
• hvordan bærekraftsforhold påvirker den regnskapspliktiges utvikling, stilling og resultat.

For de største virksomhetene vil det være noen minstekrav til hva rapporteringen skal inneholde:

• en kort beskrivelse av foretakets forretningsmodell og strategi, inkludert
  - hvor motstandsdyktig forretningsmodellen og strategien er mot risiko knyttet til
  - bærekraftsforhold
  - mulighetene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold
  - foretakets planer for å sikre at forretningsmodellen og strategien er forenlig med overgangen til en bærekraftig økonomi og med begrensning av global oppvarming til 1,5 °C i tråd med Parisavtalen, målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050 og foretakets eventuelle eksponering mot kull-, olje- og gassrelaterte aktiviteter. Beskrivelsen skal inkludere gjennomføringstiltak og tilknyttede planer for investeringer og finansiering.
  - hvordan forretningsmodellen og strategien tar hensyn til foretakets interessenter og til innvirkningen foretaket har på bærekraftsforhold
  - hvordan strategien har blitt implementert når det gjelder bærekraftsforhold
• en beskrivelse av de tidsbestemte målene knyttet til bærekraftsforhold som foretaket har satt, herunder, der det er relevant
  - mål om reduksjon i klimagassutslipp minst for 2030 og 2050
  - fremgangen foretaket har hatt med å oppnå målene
  - erklæring om hvorvidt foretakets miljørelaterte mål er vitenskapelig fundert
• en beskrivelse av rollen til foretakets styrende organer når det gjelder bærekraftsforhold, og deres kompetanse til å utføre denne rollen eller tilgangen de har på slik kompetanse
• en beskrivelse av foretakets retningslinjer knyttet til bærekraftsforhold
• informasjon om eventuelle incentivordninger knyttet til bærekraftsforhold som tilbys medlemmer av foretakets styrende organer
• en beskrivelse av
  - den regnskapspliktiges aktsomhetsvurderinger som gjelder bærekraftsforhold, inkludert aktsomhetsvurderinger i samsvar med lovkrav
  - de viktigste faktiske eller potensielle negative virkningene knyttet til foretakets virksomhet og verdikjede, inkludert foretakets produkter og tjenester, forretningsforhold og forsyningskjeden, gjennomførte tiltak for å identifisere og overvåke disse virkningene, samt andre virkninger foretaket er forpliktet å identifisere etter andre EU-regler om å gjøre aktsomhetsvurderinger
  - tiltak som er iverksatt for å forhindre, begrense og utbedre faktiske eller potensielle skadevirkninger, og resultatet av slike tiltak
• en beskrivelse av de viktigste risikoene for foretaket knyttet til bærekraftsforhold, inkludert en beskrivelse av bærekraftsforholdene som foretaket er mest avhengig av, og hvordan foretaket håndterer disse risikoene
• indikatorer som er relevante for opplysningene ovenfor
• en beskrivelse av prosessen som er utført for å identifisere informasjonen ovenfor

For de mindre foretakene vil det mer begrensede minimumskrav til rapporteringen.

Europakommisjonen vil fastsette standarder (European sustainability reporting standards – ESRS) for innholdet i rapporteringen, etter planen i midten av 2023. Standardene vil være både omfattende og detaljerte, se utkast her.

Rapporteringen om bærekraftsforhold skal være elektronisk og inngå i en egen del av årsberetningen for foretaket.

Ja, det vil være et krav at rapporteringen blir attestert av revisor eller tilsvarende. Det er foreslått at selskapet kan engasjere sin finansielle revisor, en annen revisor eller en såkalt alternativ tilbyder av attestasjonstjenester, hvis det finnes.

Attestasjonen skal gis med "moderat sikkerhet", som er mindre omfattende enn "betryggende sikkerhet", som gjelder for finansiell revisjon.

Den offentlige utredningen skal nå på høring. Regjeringen skal deretter foreslå lovendringer for Stortinget, som skal vedta de endelige reglene. EU har satt frist til juli 2024 for å gjennomføre reglene i EU/EØS-landene. Finansdepartementet tar sikte på at reglene skal gjelde for norske foretak samtidig som i EU.

Direktivet skal også tas inn i EØS-avtalen. Fremdriften kan du følge her. (europalov.no)