Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Har en tilkallingshjelp krav på sykepenger?

Person som får tatt blodtrykket hos legen.

En virksomhet kan ha behov for å inngå en avtale med en tilkallingshjelp for å sikre bemanning dersom det skulle oppstå et uventet behov for arbeidskraft, f.eks. i forbindelse med sykefravær i virksomheten. Men tilkallingshjelpen kan også bli syk. Et vanlig spørsmål i disse sakene er om tilkallingshjelpen har rett til sykepenger, og hvilke dager det eventuelt skal betales sykepenger for.

Hva er en tilkallingshjelp?

En tilkallingshjelp er en arbeidstaker uten fast ansettelse som tilkalles til midlertidige arbeidsoppdrag ved behov. Det betyr at arbeidsgiver må ha et lovlig grunnlag for midlertidig ansettelse et lovlig grunnlag for midlertidig ansettelse ved hver tilkalling, og dette grunnlaget må defineres. Vi har laget en ansettelsesmal for tilkallingshjelp som legger til rette for dette.

Det er viktig å skille mellom sykepengerettigheter til faste deltidsansatte og tilkallingsvikarer uten fast ansettelse som tilkalles ved spesielle behov. Denne artikkelen omhandler sykepengerettigheter for tilkallingsvikarer.

Når har en tilkallingsvikar rett til sykepenger?

Det er flere grunnleggende vilkår som må være oppfylt for at en arbeidstaker skal ha rett til sykepenger. Disse er omtalt i sykepengeveilederen. Siden tilkallingsvikarer kun jobber i perioder, vil flere av disse arbeidstakerne mangle den nødvendige tilknytningen til virksomheten (manglende "opptjeningstid") for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver.

For å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver må arbeidstakeren ha vært ansatt i virksomheten i minst fire uker (opptjeningstid). I praksis betyr dette at arbeidstaker må ha vært ansatt i virksomheten i 28 kalenderdager (mandag til søndag) før vedkommende blir arbeidsufør for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiver.

Dersom arbeidsforholdet avsluttes, må i utgangspunktet arbeidstaker opptjene ny rett til sykepenger i fire uker for å ha rett til sykepenger fra arbeidsgiveren. Hvis arbeidstaker derimot begynner å jobbe hos den samme arbeidsgiveren innen to uker, regnes det tidligere arbeidsforholdet med når opptjeningstiden skal beregnes. Dette er et praktisk unntak for tilkallingsvikarer.

En tilkallingsvikar tiltrer et midlertidig ansettelsesforhold hos arbeidsgiveren hver gang arbeidstakeren takker ja til å jobbe, og arbeidsforholdet opphører ved slutten av hver definerte tilkallingsperiode – f.eks. én vakt. Går det mindre enn 14 dager mellom hver gang arbeidstakeren jobber for arbeidsgiveren, så regnes alle disse arbeidsdagene sammen i beregningen av opptjeningstiden. Arbeidsforholdet anses ikke som opphørt mellom oppdragene så lenge det er avtalt nytt arbeid innen 14 dager.

Her er et praktisk eksempel:

  • Tilkallingsvikaren med rett til sykepenger: Tilkallingsvikaren jobber 1. juni, 14. juni og 20. juni. Neste avtalte vakt, som er 29. juni, blir tilkallingsvikaren syk. Tilkallingsvikaren anses for å ha vært ansatt i 28 kalenderdager, og det har ikke vært avbrudd på mer enn 14 dager. Tilkallingsvikaren har rett på sykepenger.
  • Tilkallingsvikaren uten rett til sykepenger: Tilkallingsvikaren jobber 1. juni og 11. juni. Neste avtalte vakt som er 27. juni blir tilkallingsvikaren syk. Siden tilkallingsvikaren ikke har vært "tilknyttet" virksomheten i 28 kalender og det er mer enn 14 dager mellom vaktene, har tilkallingsvikaren ikke rett på sykepenger.

Ordinær ferie, fridager og lovlig dokumentert sykefravær ved egen sykdom i opptjeningsperioden vil ikke regnes som avbrudd.

Uten en avtale om nytt arbeid innen 14 dager, har i utgangspunktet ikke arbeidstaker rett til sykepenger fra arbeidsgiver. Det skyldes at arbeidsforholdet normalt anses for å ha opphørt i slike tilfeller.

I de tilfellene arbeidstaker har vært i arbeid for arbeidsgiveren de tre siste månedene før sykmeldingstidspunktet uten avbrudd på 14 dager eller mer, anses ikke arbeidsforholdet som opphørt. I praksis betyr dette at arbeidstaker i enkelte tilfeller kan ha rett til sykepenger ved arbeidsuførhet selv om det ikke er avtalt nye arbeidsoppdrag. Dette unntaket praktiseres strengt. Praksis fra Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden har vist at selv der det mangler én dag for at arbeidstakers arbeidsforhold hadde vært uten avbrudd i tre måneder, så er ikke tremånederskravet oppfylt.

  • Tilkallingsvikaren uten avtale om fremtidige vakter: Tilkallingsvikaren A har jobbet fredag – søndag annenhver helg i hele juni, juli og august (tre måneder) grunnet arbeidsuførhet hos arbeidstaker B. Arbeidstaker B er fortsatt syk, men arbeidsgiver og tilkallingsvikar A har ikke avtalt noen ytterligere vakter for september. Tilkallingsvikaren vil likevel kunne ha rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden (16 kalenderdager) i september måned.

Hvis arbeidsgiver har avtalt at arbeidsforholdet skal opphøre helt eller midlertidig for mer enn 14 dager, vil arbeidstakers rett til sykepenger fra arbeidsgiveren bortfalle. Arbeidsgivere som ønsker å eliminere risikoen for å pådra seg sykepengeansvar for arbeidstakere utover tiltenkte arbeidsperioder, bør derfor vurdere å benytte arbeidsavtaler med lengre og mer definerte arbeidsperioder (med konkret start- og sluttdato), for eksempel ved ferievikariater, fremfor utstrakt bruk av tilkallingsvikariater.

Hvilke dager skal arbeidsgiver betale sykepenger for?

Plikten til å betale sykepenger er begrenset til de bestemte dager det er avtalt arbeid, dvs. dager som det skulle ha vært utbetalt lønn for. Arbeidsgiveren skal betale lønn til arbeidstakeren etter de alminnelige reglene som gjelder for beregning av sykepengegrunnlaget i arbeidsgiverperioden. Les mer om dette her. Inntektsgrunnlaget omregnes til årsinntekt, og ut fra denne beregnes dagsatsen for sykepenger.

I de tilfellene hvor det ikke er avtalt vakter i sykefraværsperioden, men det er sannsynlig at arbeidstakeren ville ha arbeidet et bestemt antall vakter i denne perioden basert på tilkallinger i de tre foregående månedene før sykefraværet inntrådte, kan arbeidsgiver likevel være forpliktet til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Eksempel (AN-2018-67): I tremånedersperioden umiddelbart før sykmeldingen hadde arbeidstakeren 61 vakter med til sammen 403 arbeidstimer. Dette tilsvarte gjennomsnittlig ca. 70,5 timer gjennom en arbeidsgiverperiode.

Ankenemnda kom etter en konkret helhetsvurdering frem til at det var sannsynlig at arbeidstakeren ville ha arbeidet 70,5 timer i løpet av arbeidsgiverperioden, og var derfor forpliktet til å dekke sykepenger for disse timene.

Selv om arbeidstaker ikke har rett til sykepenger fra arbeidsgiver, kan arbeidstaker ha rett til sykepenger fra NAV.