Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene blir beregnet etter, se folketrygdlovens §§ 8-28 og 8-29. Det er primært lønn og varige tillegg som skyldes personlig arbeidsinnsats som skal regnes med i sykepengegrunnlaget. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes derfor med. Godtgjørelser for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider seg som et tillegg per arbeidstime skal også tas med.
Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, som bilgodtgjørelse, diett ol., regnes ikke med. Det samme gjelder feriepenger og godtgjørelse for andre fridager og overtidsgodtgjørelse.
Sykepengegrunnlaget skal ikke overstige seks ganger folketrygdens grunnbeløp (6G). Imidlertid er det flere arbeidsgivere som har valgt å dekke "full lønn under sykdom".
Folketrygdens grunnbeløp (G)
Grunnbeløpet brukes til å beregne mange av ytelsene i folketrygdloven. Grunnbeløpet justeres 1. mai hvert år. Fra 1. mai 2024 utgjør grunnbeløpet 124 028 kroner.
Ved gradert sykmelding yter arbeidsgiver sykepenger innenfor arbeidsgiverperioden, tilsvarende graden av arbeidsuførhet.