God dialog om sykefravær sikrer at arbeidsoppgaver kan fordeles om noen er borte fra jobb.

Arbeidstaker skal varsle arbeidsgiver om sykefravær snarest mulig, og senest første fraværsdag. Arbeidsgiver bør fastsette at et slikt varsel skal gis så tidlig som mulig, og helst innen et bestemt angitt klokkeslett. Dette bør fastsettes i et arbeidsreglement, en personalhåndbok eller lignende.

Unntak fra denne varslingsplikten kan bare gjøres når det ikke har vært mulig å gi varsel. Det skal mye til for at det ikke er mulig for arbeidstaker å gi et slikt varsel. Da snakker vi om unntakstilfeller, som f.eks. en alvorlig ulykke.

Sykepenger ytes tidligst fra den dagen arbeidstakeren har gitt melding, eller har varslet, om arbeidsuførheten (sykdommen) til arbeidsgiveren, så fremt det har vært mulig å gi en slik melding, se Folketrygdlovens § 8-18.

Loven går her litt lenger enn hva som følger av mange bedriftsinterne regler. Det er gode grunner for arbeidsgiver  til å opprettholde interne regler om varsling. Ofte må arbeidsoppgavene fordeles på andre når noen er borte. Da er det viktig å få beskjed så tidlig som mulig. Arbeidsgiver kan ikke innskrenke arbeidstakers rett til sykepenger ved å sette et tidspunkt, eller en frist for meldingen.

Gjentatte tilfeller av brudd på interne rutiner kan gi grunnlag for å vurdere det videre arbeidsforholdet.

Oppsigelser grunnet arbeidstakers forhold

Varsling er ikke det samme som dokumentasjon på fravær. Dokumentasjon gis i etterkant av varslingen, enten ved egenerklæring eller legeerklæring.

Arbeidstaker skal sende inn en legeerklæring til arbeidsgiver så snart som mulig. Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av en legeerklæring og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager. Det må ha vært mulig for arbeidstaker å sende legeerklæringen. Unntak kan tenkes der arbeidstakeren er innlagt i helseinstitusjon eller er sterkt fysisk eller psykisk redusert.

NHO anbefaler sine medlemsbedrifter å ta inn i personalhåndboken, arbeidsreglementet eller lignende, bestemmelsen om 14-dagersfristen og forutsetningen om at det har vært mulig for arbeidstaker å sende inn legeerklæringen.

Arbeidsgiver bestemmer hvem hos arbeidsgiver som skal ha slik melding. NHO anbefaler at slik melding gis til nærmeste leder. Hvem som skal varsles bør fremgå av virksomhetens arbeidsreglement, personalhåndbok el.

Folketrygdloven sier ikke noe om hvordan en melding om sykefravær skal gis. Dette bør reguleres i arbeidsreglement, personalhåndbok el.

Et slikt varsel bør gis på telefon, forutsatt at det er praktisk mulig. NHO anbefaler at den ansatte selv ringer sin nærmeste leder og varsler om fraværet. Dette muliggjør en dialog mellom partene. 

Hvis arbeidsgiver tillater bruk av SMS så bør det fremgå av virksomhetens rutiner at SMS skal følges opp med en telefon til nærmeste leder så snart det er mulig. Bruk av SMS vil ha den fordelen at det kan dokumenteres at melding er gitt, på hvilket tidspunkt det er gjort og også innholdet i meldingen.

Tilsvarende gjelder for bruk av e-post, men dette bør nok normalt ikke tillates som "varslingskanal" da det ofte ikke vil sikre arbeidsgiver umiddelbar beskjed om fraværet.

Det er arbeidstakeren som har risikoen for at melding om sykefravær kommer frem til en representant for arbeidsgiveren.  Arbeidstakeren har ansvaret for måten meldingen blir gitt på.

NHO anbefaler at alle meldinger om fravær nedfelles skriftlig i et eget skjema
for fraværsregistrering.

Nei, egenmeldinger kan kun benyttes for hele fraværsdager. Det skyldes at egenmeldinger benyttes i arbeidsgiverperioden som starter "første hele fraværsdag" i tråd med folketrygdloven § 8-19 (2). En gradert sykemelding (legeerklæring) vil eventuelt kunne gi rett til sykepenger for deler av en arbeidsdag.

Flere av NHOs tariffavtaler gir likevel rett til lønnet permisjon for nødvendig tid og inntil 1 dags varighet i de tilfellene arbeidstaker må forlate arbeidsstedet grunnet egen sykdom. Dette omtales gjerne som "korte velferdspermisjoner" i tariffavtalen. Les mer om korte velferdspermisjoner. Selv om arbeidstaker i dette tilfelle ikke benytter en egenmelding, anbefales det at bedriften har retningslinjer for slikt fravær og at fraværet registreres.

Les mer om vilkårene for sykepenger

Ja, sykmeldte kan gå tilbake til arbeid før sykmeldingsperioden er utløpt uten å gi beskjed til Nav eller lege. Den sykmeldte trenger bare å gjøre en avtale med arbeidsgiver.

Etter innføring av digital sykmelding sendes søknaden om sykepenger nå etter at sykmeldingsperioden er over.  I søknaden oppgir arbeidstakeren hvor mange timer hun eller han jobbet i perioden. Det gjør at Nav kan justere sykepengene i tråd med dette slik at utbetalingene blir riktig.

Den sykemeldte avtaler direkte med arbeidsgiver at arbeidet gjenopptas uten at NAV varsles på forhånd. Søknaden om sykepenger etter sykemeldingsperioden – som viser at arbeidstakeren har blitt friskmeldt – er tilstrekkelig varsel for Nav.

En arbeidstaker som er 100 prosent sykmeldt vil da være dekket av yrkesskadeforsikringen hvis arbeidet gjenopptas før sykmeldingsperioden er utløpt. Forutsetningen er at arbeidsgiveren kan bekrefte at det er avtalt med den sykmeldte at arbeidet gjenopptas. 

Det er ingen spesielle krav til hvordan bekreftelsen gis. Hvis det oppstår en sak, holder det at arbeidsgiveren bekrefter overfor Nav at det var avtalt med den sykmeldte at arbeidet var gjenopptatt. Bekreftelsen kan gis både skriftlig og muntlig,