Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden
Som arbeidsgiver kan du avtale at de ansatte skal kunne jobbe mer i perioder mot tilsvarende mindre i andre perioder. Her finner du informasjon om reglene som gjelder og hvordan du går frem.
Hva er gjennomsnittsberegning av arbeidstiden?
Gjennomsnittsberegning av arbeidstiden betyr at man ser på arbeidstiden i snitt, og ikke dag for dag eller uke for uke innenfor en angitt periode. Det innebærer at en ansatt for eksempel kan jobbe flere timer per dag eller uke mot tilsvarende fri på et annet tidspunkt.
Eksempel: Kari har avtale om gjennomsnittsberegning. Arbeidstiden hennes er på 7,5 timer mandag–fredag. Hun kan da for eksempel jobbe:
- 8 timer på mandag og tirsdag
- 7,5 timer på onsdag
- 8 timer på torsdag
- 6 timer på fredag
Totalt har hun jobbet 37,5 timer den uken. Delt på fem arbeidsdager tilsvarer dette altså 7,5 timer i snitt hver dag.
Fleksitid kan være en form for gjennomsnittsberegning.
Gjennomsnittsberegning og overtid
Arbeidstiden må i gjennomsnitt ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid.
Gjennomsnittsberegning gjør at den enkelte arbeidstaker kan jobbe mer noen perioder mot tilsvarende mindre andre perioder, men slik at snittet i løpet av en periode (som ikke kan være lengre enn 52 uker) blir på avtalt arbeidstid.
Fordi den totale alminnelige arbeidstiden ikke øker ved gjennomsnittsberegning, er ikke reglene om overtid relevante – i og med at overtid er arbeidstid ut over lovens grense for alminnelig arbeidstid. Kort oppsummert: Arbeidstiden økes i perioder hvor det er stor arbeidsmengde, uten at arbeidet anses som overtid, mot økt fritid i perioder med mindre aktivitet i virksomheten.
Grenser for gjennomsnittsberegning
Vil du vite mer?
Resten av innholdet er for NHO-medlemmer. Logg inn for å lese videre og få tilgang til veiledning og verktøy som gjør din hverdag som arbeidsgiver enklere.