1) De faglige rådene: Læreplanene springer ut fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring og forvaltes av faglige "råd". Rådene er sammensatte av representanter fra partene i arbeidslivet på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, samt enkelte myndighetsorganer. Utdanningsdirektoratet er sekretariat for rådene. Læreplanene er stadig i endring for å sikre mest mulig relevans og best mulig kvalitet på opplæringen.
Det finnes ett faglig råd pr. yrkesfaglig utdanningsprogram. Disse er:
- Naturbruk
- Bygg- og anleggsteknikk
- Design og tradisjonshåndverk
- Frisør, blomster- og interiørdesign
- IKT og medieproduksjon
- Elektrofag
- Helse og oppvekstfag
- Restaurant og matfag
- Salg, service og reiseliv
- Teknikk og industriell produksjon
2) Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY): Utdanningsdirektoratet er også sekretariat for det nasjonale partsorganet for fag- og yrkesopplæring, SRY. Her sitter hovedorganisasjonene i arbeidslivet sammen med Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. SRY er et rådgivende organ for den politiske ledelsen. SRYs mandat er, i likhet med de faglige rådene, regulert gjennom lov (opplæringsloven) og forskrift.
3) Fylkeskommunene: Nyttig informasjon om fag- og yrkesopplæring finnes også på fylkeskommunens nettsider. Fylkeskommunene er skoleeiere og ansvarlig for forvaltningen av videregående opplæring.
4) Yrkesopplæringsnemndene: Også fylkene har egne partssammensatte organer, med hjemmel i opplæringsloven, som utvikler fag- og yrkesopplæringen regionalt i samarbeid med fylkesadministrasjonen og fylkestinget. Her sitter regionale representanter for arbeidslivets parter.
5) Opplæringskontorene: De fleste lærebedriftene er tilknyttet et eget serviceorgan som bistår dem med å rekruttere og følge opp lærlingene. Disse er eid av virksomhetene selv, men kan være organisert forskjellig. Opplæringskontorene er på mange måter bindeleddet mellom fylkeskommunen, lærebedriftene og skolene.