Å være lærebedrift innebærer at du setter opplæring i system. Dette kan virke positivt på kompetanseutvikling av øvrig ansatte. Faglige ledere og instruktører kan være ressurspersoner i kompetanseheving av ufaglærte.
Grunner til å ha lærling:
- Å ha lærling kan bringe ny kunnskap inn i bedriften.
- En bedrift som tar inn lærlinger viser at den tar samfunnsansvar og er en seriøs bedrift.
- Fornøyde lærlinger kan virke positivt for bedriftens omdømme.
- Lærebedriften mottar økonomisk støtte for å ta inn lærlinger, og på sikt vil lærlingen bidra til verdiskapning i bedriften.
- Ved å ha lærling kan bedriften delta i offentlige anbud der det stilles krav til å ha lærling.
Les mer om offentlige anskaffelser her.
Du kan også finne informasjon hos DFØ om krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.
Dette er lærlingordningen
Lærlingordningen er en del av det norske offentlige utdanningssystemet, og ansvaret er som i øvrig videregående opplæring delegert til fylkeskommunene. I læretiden gis både opplæring og mulighet til å arbeide praktisk med faget. Bedriften og lærlingen følger en læreplan som beskriver hva hun skal kunne når opplæringen er gjennomført. Ved oppstart av læretiden inngås en opplæringskontrakt med bedriften, eller med et opplæringskontor. I tillegg inngås en arbeidsavtale med bedriften.
Flere løsninger
Den vanligste måten å gjennomføre et lærlingløp i dag er at eleven først går to år på videregående skole for så å søke læreplass. Læretiden blir da to år (noen fag har lengre læretid). Det er også mulig å starte direkte i lære og ta hele opplæringen der, eller gå ett år på skolen og så tre år i lære. I noen yrkesfag er det mulig å ta både studieforberedende utdanning og fagbrev. Denne utdanningen foregår i en kontinuerlig veksling mellom skole og bedrift gjennom alle fire år.
1) Voksenlærlinger
De som har fylt 21 år eller har brukt opp sin rett til videregående opplæring kan tegne lærekontrakt med full opplæring i bedrift. Fylkeskommunen har plikt til å stille opp med nødvendig teori hvis bedriften ønsker det, men teorien kan også tas i bedriften.
2) Praksiskandidater
For den som har lang og allsidig praksis i et fag, men ikke har fag/svennebrev, er det mulig å ta dette som privatist. Ordningen kalles praksiskandidat, og det må dokumenteres at vedkommende har arbeidet med det som regnes som fagarbeid i læretidens lengde pluss 25 % tillegg i tid.
For de fleste fag er læretiden fire år, og derved kreves det som oftest fem år dokumentert praksis i faget. Det kreves at praksiskandidaten har bestått en tverrfaglig teoretisk eksamen før hun kan gå opp til fag-/svenneprøven. Fylkeskommunen er også for praksiskandidater rett instans å henvende seg til for praksiskandidater.
3) Lærekandidater
Det kan være ulike årsaker til at noen ikke kan sikte mot full fagutdanning med fag-/svennebrev. En lærekandidat har som mål å oppnå en så høy kompetanse som mulig innen et fag. Man velger da ut de læreplanmål i faget det er realistisk å oppnå, og lager en opplæringskontrakt på dette. Flere mål kan legges til underveis, og noen fullfører likevel med fullt fag-/svennebrev.
Andre som begynner på et lærlingløp, kan i perioden omdefineres til lærekandidater om bedriften og lærlingen i fellesskap ser at det er mer hensiktsmessig. Bedrifter som tar inn lærekandidater under 25 år med spesielle behov, kan få ekstra tilskudd for dette.
4) Praksisbrevkandidater
Ordningen er toårig, med fire dager i bedrift og en dag i skole pr. uke, og særlig rettet mot den som etter avsluttet grunnskole har falt ut, eller står i fare for å falle ut, av videregående opplæring. Noen av disse ungdommene vil kunne ha nytte av en mer praktisk opplæring og å arbeide mot et nærmere mål enn fag-/svennebrev etter fire års opplæring.
Opplæringen til praksisbrev er en forsøksordning innenfor videregående opplæring, og en videreføring av lærekandidatordningen. Elevene skal avlegge en kompetanseprøve etter to års opplæring, og oppnå et praksisbrev som dokumentasjon på en yrkeskompetanse som arbeidslivet vil kunne nyttiggjøre seg.
5) Fagbrev på jobb
Fagbrev på jobb er en ny ordning der personer som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette. Målgruppen er voksne i arbeidslivet som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, og som har noe praksis fra lærefaget, men som har behov for noe veiledning og opplæring før de kan gå opp til fagprøven. Det kreves ett års relevant praksis i faget for å kunne bruke ordningen. Den samlede læretiden fastsettes av Fylkeskommunen på bakgrunn av realkompetansen kandidaten har. Bedriften får tilskudd for hele opplæringstiden.
Spørsmål og svar, og flere nyttige artikler om å bli lærebedrift finner du her.
