Hvis meklingen ikke fører frem og en av partene bryter meklingen, er partene i konflikt. Er det arbeidstakersiden som bryter meklingen blir det streik. Hvis det er arbeidsgiversiden som bryter meklingen, har vi en lockout. Dette innebærer at arbeidstakere blir utestengt fra arbeidsplassen.
Både streik og lockout omtales i rettslig sammenheng som arbeidskamp, og er nærmere regulert i arbeidstvistloven og i hovedavtalen mellom LO og NHO. Streik og lockout er i utgangspunktet likeverdige kampmidler, begge har som formål å sette motparten i en slik økonomisk tvangssituasjon at han må gi seg.
Dispensasjonsadgangen
Retten til å benytte streik og lockout er en grunnleggende rettighet som NHO selvfølgelig anerkjenner. På den annen side er det slik at den part som igangsetter en streik eller lockout må ta ansvaret for de konsekvenser en arbeidsstans vil ha. Det bør derfor nøye vurderes hvilke grupper som tas ut i konflikt. Adgangen til dispensasjon fra streiken er en sikkerhetsventil, og ikke et ansvar for arbeidsgiversiden til å sørge for at streiken ikke får urimelige følger.
Tvungen lønnsnemnd
Selv om streik og lockout er en grunnleggende rettighet for partene, har samfunnet en demokratisk kontrollmekanisme som beskyttelse mot urimelige konsekvenser av en streik: En streik kan tvangsmessig stoppes av Stortinget. Dette skjer ved at Stortinget vedtar en egen lov som forbyr en pågående streik, såkalt tvungen lønnsnemnd. Det er tradisjon for at den streikende part avslutter streiken når Regjeringen meddeler at den vil fremme forslag i Stortinget om tvungen lønnsnemnd.
Lovlig streik forutsetter at tariffavtalen er bragt til opphør i samsvar med gjeldende frister, at tvungen mekling har vært forsøkt og at hensikten er å løse en interessetvist (hva skal bli rett mellom partene). En streik som iverksettes uten at disse vilkår er oppfylt vil være i strid med lovbestemt og avtalebestemt fredsplikt. Alle former for arbeidskamp som har som formål å påvirke utfallet av en rettstvist (tvist om hva som er rett mellom partene), eller angrep på arbeidsgivers styringsrett vil alltid være ulovlig.
Plassoppsigelse
Selv om arbeidsforholdene formelt bringes til opphør ved en kollektiv plassoppsigelse, har arbeidstakerne har rett til å komme tilbake til sitt arbeid når streiken er over. Det er derfor mer treffende å si at arbeidsforholdene suspenderes så lenge streiken er en realitet.
Begrenset streikeuttak
Det er ikke uvanlig at bare noen av de organiserte arbeidstakerne tas ut i streik ved at plassoppsigelsene begrenses. Og selv om fagforeningen har sagt opp plassene for alle på overenskomsten, kan de fire dager før meklingen avsluttes komme med plassoppsigelsene endelige omfang, den såkalte plassfratredelsen. Det er imidlertid ikke adgang til i privat sektor å delvis streike for den enkelte i form av at bare noen av arbeidsoppgavene blir utført. En arbeidstaker i streik legger ned sitt arbeid 100 prosent.
Lockout
Med lockout menes hel eller delvis arbeidsstans som arbeidsgiverne iverksetter for å tvinge frem løsning av en arbeidstvist. Medlemskap i NHO bygger på solidaritet og gjensidig støtte i en vanskelig situasjon. Hvis medlemmene i NHO rammes av streik, vil det kunne bli spørsmål om å iverksette lockout blant ikke-streikerammede bedrifter til støtte for de bedrifter som direkte rammes av streiken. Slik lockout kan også være begrunnet med ønsket om å unngå uheldig konkurransevridning. Reglene om plassoppsigelse, mekling mv. gjelder også ved lockout.