Streik og arbeid under konflikt: Dette må du vite

Etter at meklingen er gjennomført er det adgang til å streike. Streiken kan tidligst iverksettes når overenskomstens utløpsdato er passert og de formelle meklingsfristene er utløpt.

Ved et samordnet oppgjør vil alle overenskomster som omfattes av oppgjøret ha felles utløp den 1. april, uavhengig av den enkelte overenskomsts utløpsdato. Dette innebærer at alle bedrifter som er omfattet kan rammes av konflikt fra og med 1. april.

Under meklingen fastsettes tidspunktet for når streiken kan inntre. Vanligvis skjer det fra kl. 00.00, samtidig som meklingen skal være avsluttet. De ansatte som har gått på skift før streiken er en realitet, går skiftet ut. Siden meklinger ofte skjer på overtid, utsettes streiken så lenge meklingen pågår. Streiken kan i slike tilfeller først inntre på morgenen, ved arbeidstidens begynnelse.

Informasjon om tidspunkt gis av de sentrale parter gjennom mediene og gjennom interne informasjonskanaler. Følg med på NHO.no, her vil det ligge oppdatert informasjon om meklingen og eventuell streik.

Når streiken inntrer, må arbeidstakeren fratre hele sin stilling. Det vil si at hele ansvars- og arbeidsområdet for stillingen bortfaller i streikeperioden. Det er ikke adgang til å streike bare for enkelte deler av stillingen.

Ansatte som står som medlem av forbundet og som omfattes av plassoppsigelsen, kan tas ut i streik. Ansatte som er opptatt som medlem etter at plassoppsigelsen ble varslet, fortsetter sitt arbeid. Disse kan tas ut i streik ved ny plassoppsigelse, som må gis med 14 dagers varsel. Det er bare medlemmer som tilhører det aktuelle tariffområdet som kan tas ut i streik.

Det er ikke alltid plassoppsigelsen, eller den endelige plassfratredelsen er spesifisert på navn, men bare viser til "alle organiserte hos a, b, c og d", og det kan derfor noen ganger være vanskelig å vite sikkert hvilke arbeidstakere som er omfattet av streiken. Slike spørsmål avklares i samarbeid med den tillitsvalgte. Bedriftsledelsen kan også konsultere sin landsforening.

Som et ledd i en streik vil arbeidstakerne normalt søke å hindre at arbeidsgiveren ansetter eller leier inn andre for å utføre det arbeidet som de streikende skulle ha gjort, såkalt streikebryteri.

Spørsmålet om hvem som kan gjøre hva under en streik eller lockout uten at det kan regnes som streikebryteri er en gjenganger ved alle lovlige arbeidskonflikter. Streikebryteri er ikke noe rettslig definert begrep. Det er ikke ulovlig, men blir betraktet som sosialt uakseptabelt. En uberettiget beskyldning om "streikebryteri" vil også kunne bli betraktet som ærekrenkende.

Det er bare organiserte arbeidstakere som etter plassoppsigelsen er tatt ut i streik som kan delta i konflikten. Andre arbeidstakere, uorganiserte eller andre som ikke uttrykkelig er tatt ut i streik, har både rett og plikt til fortsatt å utføre sitt arbeid i henhold til arbeidsavtalen. Dette innebærer at arbeidstakeren må godta en viss omdisponering av arbeidsoppgaver som følge av streiken, men bare så lenge dette ligger innenfor arbeidsavtalen.

Eier av bedriften og hans/hennes nærmeste familie kan søke å avverge virkningen av streiken ved eget arbeid uten å kunne beskyldes for streikebryteri.

Daglig leder og overordnede arbeidstakere kan utføre arbeid som ligger inn under deres eget ansvarsområde. Dette gjelder selv om arbeidet vanligvis utføres av de streikende.

En økonomidirektør vil for eksempel kunne betale regninger og sørge for lønnsutbetaling til de som ikke er i streik, selv om dette normalt gjøres av de som er i streik.

Lærlinger omfattes normalt ikke av plassoppsigelsen og dermed heller ikke av selve streiken. Hovedavtalen åpner imidlertid for at lærlinger unntaksvis kan omfattes av en streik, forutsatt at de uttrykkelig er tatt med i plassoppsigelsen.

Det er arbeidsgiveren, ikke arbeidet i seg selv eller varene/godset som skal rammes av en streik. En tredjeperson som rammes, kan overlate til andre å utføre arbeidet så lenge dette gjøres for å ivareta egne eller egne kunders interesse, og ikke for å hjelpe en streikerammet bedrift. Sistnevnte ble slått fast av Høyesterett i Rt 2001 s 501.

Utgangspunktet er at lærlinger ikke er omfattet av den ordinære plassoppsigelsen, med mindre de er særskilt nevnt. Dette fremkommer av Hovedavtalen § 3-2.

Bedriften skal etter denne bestemmelsen forsøke å drive opplæring på vanlig måte. Dersom streiken medfører at dette ikke er mulig, så kan lærlinger og lærekandidater permitteres med minst 7 dagers varsel. Hvis bedriften vet allerede før streiken iverksettes at de ikke vil klare å holde lærlingene igang, så kan det sendes ut et betinget permitteringsvarsel med 7 dagers frist.

• Se våre maler for permittering i konflikt på denne siden.

I kommentarene til § 3-2 fremgår at dersom tillitsvalgt ikke er tilgjengelig, så må det anses tilstrekkelig at man har konferert med lærlingen i forkant.

Hvis bedriften som følge av streiken ikke kan sysselsette ikke-organiserte ansatte, er det anledning til å permittere.

• Les alt om permittering på grunn av streik og last ned maler på denne siden.

De tillitsvalgte, og eventuelt representanter fra streikekomiteen, har i utgangspunktet ikke adgang til bedriftens lokaler eller område under konflikten. Denne begrensningen gjelder ikke de områder i bedriften hvor det er offentlig adgang, for eksempel i en restaurant, butikk, offentlig kontor eller lignende, forutsatt at vedkommende opptrer som gjest eller kunde.

Hvorvidt de streikene skal gis adgang til klubbkontoret bør være drøftet avtalt på forhånd.

Når arbeidsstans, streik eller lockout inntrer, opphører bedriftens lønnsforpliktelser. Opptjent lønn i perioden før arbeidsstans inntrer, utbetales snarest mulig, og senest første lønningsdag etter at konflikten er avsluttet. Helligdagsgodtgjørelse skal ikke utbetales under en arbeidsstans.

Fra det tidspunkt arbeidsstans inntrer, har arbeidstakere som er i arbeid utenfor bedriften ikke lenger krav på kost- og losjigodtgjørelse. De har heller ikke krav på reisepenger tilbake til utgangspunktet.

Arbeidstakernes rett til bruk av firmabiler, firmatelefoner og lignende frynsegoder faller bort ved streik.

Arbeidstakere som er omfattet av streik eller lockout har ikke krav på sykepenger. Plikten inntrer igjen når arbeidet blir gjenopptatt.

Arbeidsgiver kan ikke ensidig endre tiden for fastlagt ferie på grunn av lovlig arbeidskamp. Avtalt ferie og feriepenger for denne løper uavhengig av konflikten. Unnlater arbeidsgiver å utbetale feriepenger, kan ferien ikke anses som avviklet under fraværet.

Det ytes ikke dagpenger til de som deltar i streik eller er omfattet av lockout eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder de som er permittert på grunn av streik, lockout eller en annen arbeidstvist dersom deres lønns- og arbeidsvilkår antas å bli påvirket av resultatet av tvisten.

Bedriften kan under streiken fortsette å bruke underleverandører til reparasjons- og vedlikeholdsarbeid, transport eller andre leveranser. Men den streikerammede bedriften kan ikke bruke underleverandører til å gjøre arbeidet til de streikende.

Dersom bedriftens underleverandør er i streik, kan bedriften velge å få utført leveranser/tjenester fra andre bedrifter som ikke er i streik. Dette kan for eksempel gjelde leveranser av råstoff, sikkerhetstjenester, mat eller transporttjenester.

Bedriften kan også velge å benytte egne ansatte til å utføre arbeidet som ellers blir utført av underleverandører. Er for eksempel resepsjonstjenesten eller kantinedriften satt ut til eksterne leverandører og disse bedriftene er i streik, kan bedriften selv overta resepsjonstjenesten og matserveringen med egne ansatte. Dersom bedriftens transportør er i streik, kan bedriften overta transporten med egne ansatte, eller bruke et annet transportselskap.

I forbindelse med streik oppretter de organiserte arbeidstakerne som regel både regionale, lokale og bedriftsvise streikekomiteer. Disse komiteene har som regel ansvar for organiseringen og gjennomføringen av konflikten, men er ikke noe formelt organ i forhold til avtaleverket.