Arbeidsgivere er forpliktet til å tegne yrkesskadeforsikring for alle sine ansatte, som omfatter både yrkesskade- og yrkessykdom.
Den lovpålagte forsikringen dekker skade og sykdom som arbeidstaker påføres:
- i arbeid
- i arbeidstiden
- på arbeidstedet
Forsikringen skal dekke følgende utgifter og økonomiske tap:
- påførte utgifter
- påført inntektstap
- tap i framtidige erverv
- framtidige utgifter
- ménerstatning ved varig og betydelig skade av medisinsk art
Ved dødsfall kan etterlatte, som avdøde helt eller delvis forsørget, også ha rett til erstatning for forsørgertap.
Yrkesskadeforsikringsloven med forskrifter stiller kriterier for dekning og inneholder klare erstatningsgrenser.
Merk deg at den ansatte, ved en yrkesskade, også vil kunne få særskilte ytelser fra folketrygden - særfordeler ved yrkesskade, i henhold til folketrygdloven § 13-2. Vær oppmerksom på at en og samme skade kan bli godkjent av forsikringsselskapet som yrkesskade, men ikke av folketrygden, og motsatt.
Tilleggsforsikring
I tillegg til den lovpålagte dekningen kan bedriften velge å kjøpe dekning for skade som skjer på direkte reise til og fra arbeid.
Premieberegning for yrkesskadeforsikring
Den forsikringspremien som bedriftene betaler, skal gjenspeile den aktuelle risikoen. Premien kan derfor variere fra en bedrift til en annen, for eksempel avhengig av hvilken type arbeid som utføres, og graden av gjennomførte HMS-tiltak (helse-, miljø- og sikkerhet).
Premien inkluderer også refusjonssats for trygdeutgifter ved yrkesskade og yrkessykdommer.
-
Bestemmelse om plikt til å tegne yrkesskadeforsikring (yforsl. § 3)
-
Bestemmelse om hva forsikringen dekker (yforsl. § 10)
-
Bestemmelse om skader og sykdommer som skal dekkes av forsikringen (yforsl. § 11)
-
Bestemmelse om hvilke tap som omfattes (yforsl. § 12)
-
Bestemmelse om hvem som er dekket (yforsl. § 1)
Spørsmål og svar om yrkesskadeforsikring
Er ansatte dekket av yrkesskadeforsikringen ved arbeid på hjemmekontor?
I utgangspunktet er arbeid på hjemmekontor likestilt med å være i arbeid på fast arbeidssted.
Å bevise at man var i arbeid kan likevel være vanskeligere på hjemmekontor, siden grensen mellom arbeid og den private sfære ofte er mer uklar. Hør med ditt forsikringsselskap hva de dekker av yrkesskade på hjemmekontor.
Dere kan også velge å tegne forsikring for fritidsulykke for deres ansatte. Forsikringsselskapet kan forklare hvilken dekning en slik forsikring kan gi.
Påvirker LH-2022-132150 retten til yrkesskadeforsikring etter yrkesskadeforsikringsloven?
Avgjørelsen fra Hålogaland lagmannsrett gjelder erstatning fra folketrygdloven, og ikke yrkesskadeforsikringsloven. I avgjørelsen kom retten til at hjemmekontor ikke var nødvendig der og da, og skaden ble derfor ikke ansett å ha skjedd på vei mellom to arbeidssteder. Reise til og fra arbeidssted dekkes ikke. Forsikringsselskapene praktiserer derimot ikke et krav om at hjemmekontor må ha vært nødvendig der og da etter yrkesskadeforsikringen.
Arbeidstaker er normalt ikke yrkesskadedekket i pauser på hjemmekontor
Dommen fra Høyesterett i HR-2024-1571-A gjaldt hvorvidt arbeidstaker var yrkesskadedekket etter folketrygdloven under lunsjpause på hjemmekontor.
Arbeidstaker skadet foten i hagen da hun skulle spise lunsj på hjemmekontor. Høyesterett fant at selv om både arbeid på hjemmekontor og lunsjpauser på vanlig arbeidssted normalt oppfyller lovens vilkår, så gjelder ikke dette ved pauser på hjemmekontor. Dette skyldes særlig at det på hjemmekontor er vanskeligere å skille mellom privatliv og jobb.
I pauser på hjemmekontor er det derfor ikke tilstrekkelig tilknytning til arbeidet til at skader skal anses som "yrkesskader". Dette gjelder også når arbeidstaker er på vakt eller lignende, og derfor må være forberedt på å jobbe på kort varsel.
Gjelder yrkesskadeforsikringen for ansatte som er permitterte?
Yrkesskadeforsikringen dekker kun skader og sykdommer som arbeidstaker påføres i arbeid, på arbeidstedet og i arbeidstiden.