Slik fungerer folketrygdens alderspensjon

De som er født mellom 1943 og 1953, får opptjening etter gammelt regelverk, med beregning av pensjonspoeng, opptjeningsår for full pensjon, og en pensjon som beregnes etter de 20 beste inntektsårene.

De som er født mellom 1954 og 1962, får opptjening etter både gammelt og nytt regelverk avhengig av etter hvilket år de er født i.

• 1954: 10 prosent nytt og 90 prosent gammelt regelverk.
• 1962: 90 prosent nytt og 10 prosent gammelt regelverk.

De som er født i 1963 eller senere får opptjening etter nytt regelverk, med opptjening for alle år med pensjonsgivende inntekt fra 13 år til 75 år. Alle år teller like mye.

Den nye opptjeningsmodellen fungerer slik at man tjener opp en inntektspensjon på bakgrunn av pensjonsgivende inntekt. Inntektspensjonen fra de enkelte år bygges opp til å utgjøre en pensjonsbeholdning. En garantipensjon skal sikre alle et akseptabelt pensjonsnivå.

Inntektspensjonen

Inntektspensjon tjenes opp med 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Avtjent verneplikt gir opptjening på 18,1 prosent av inntekt tilsvarende 2,5 G. Dagpenger ved arbeidsledighet gir opptjening 18,1 prosent av inntekt før arbeidsledighet, mens omsorgsarbeid gir opptjening på 18,1 prosent av inntekt tilsvarende 4,5 G.

Hvert års inntektspensjon bygger opp pensjonsbeholdningen, mens opptjente rettigheter reguleres. Pensjonsbeholdningen benyttes så til utbetaling av pensjon.

Opptjente rettigheter i pensjonsbeholdningen reguleres i takt med lønnsveksten i samfunnet. Under utbetaling vil inntektspensjon reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Egne regler gjelder for regulering av garantipensjon. Nye reguleringsregler gjelder for alle, også de som har blitt alderspensjonister før 2011.

Garantipensjonsordningen

Garantipensjonsordningen skal sikre alle et akseptabelt pensjonsnivå, også de som har liten eller ingen opptjent inntektspensjon. Garantipensjon tilsvarer det som i gammelt system ble kalt minstepensjon. Garantipensjonen vil bli redusert med 80 prosent av opptjent inntektspensjon.

Uttak av pensjon

Med pensjonsreformen ble det innført ny fleksibilitet når det gjelder uttak av pensjon.

Alderspensjon kan tas ut fra 62 år dersom opptjeningen er høy nok. Videre kan man velge mellom å ta ut hel eller gradert pensjon, og man kan fritt kombinere arbeid og pensjon. Hvis man fortsetter å jobbe etter å ha startet uttak av pensjon, vil dette frem til man blir 75 år gi fortsatt opptjening.

Uttaksmodellen er utformet nøytralt, noe som innebærer at nåverdien av den samlede pensjonen man får utbetalt (gitt forventet levealder) vil være lik uavhengig av hvorvidt man har startet uttaket tidlig eller sent, eller om pensjonen tas ut gradert eller ikke.

For å kunne starte uttak av alderspensjon fra folketrygden før 67 år må opptjeningen være høy nok. Kravet er at pensjonsnivået ved 67 år (inkl. livsvarig del av evt. AFP) minimum tilsvarer nivået på full garantipensjon.

Beregning av årlig pensjonsutbetaling

For pensjon tjent opp etter ny opptjeningsmodell, vil årlig pensjon beregnes ved å dele pensjonsbeholdningen på et delingstall som uttrykker forventet antall leveår som pensjonist.

For pensjon opptjent etter gamle regler vil årlig pensjon beregnes ut fra de 20 beste årene med pensjonsopptjening, og justeres med et forholdstall.

Delingstall/forholdstall

Delingstall benyttes for opptjent pensjon etter ny modell, mens for opptjening etter gammel modell benyttes forholdstall. Delingstall uttrykker forventet antall leveår som pensjonist.

Hvert årskull får ved fylte 61 år et sett med delingstall. Delingstallene fastsettes basert på statistiske beregninger (SSB).

Delingstall/forholdstall avhenger av to hovedfaktorer:

1. Levealdersjustering – hvor lenge forventes ditt årskull å leve? For eksempel vil et ungt årskull forventes å leve lenger og de vil da få et høyere delingstall/forholdstall.
2. Tidspunkt for uttak av pensjon: For eksempel vil tidlig uttak innebære utbetaling over flere år, altså et høyt delingstall/forholdstall.

Jo høyere delingstall/forholdstall, jo lavere livsvarig årlig pensjon.

Levealdersjustering

Alderspensjonen blir justert i forhold til hvor lenge det enkelte årskull forventes å leve. Etter hvert som årskullene forventes å leve lenger vil man måtte arbeide lenger for å opprettholde pensjonsnivået.

En effekt av levealdersjusteringen vil f.eks. være at en som er født i 1973 må jobbe nesten ett år lenger enn en som er født i 1963 for å oppnå samme pensjonsnivå.

Levealdersjusteringen vil innføres gradvis.

Gradert pensjon og videre opptjening

Det er mulig å ta ut 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent pensjon, og uttaksgraden kan endres hver tolvte måned. Endring til 100 prosent uttak eller stans av uttak kan skje på ethvert tidspunkt.

Man kan dessuten fritt kombinere arbeid og pensjon, og hvis man fortsetter i arbeid etter startet uttak av pensjon får man fortsatt opptjening. For opptjening av pensjon etter ny modell gjelder:

• For helt uttak: Økning i pensjonsbeholdningen gjøres om til årlig ytelse ved hjelp av delingstallet ved omregningstidspunktet, og legges til inntektspensjonen.
• For gradert uttak: Pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og omregnes til pensjon når uttaksgraden endres.

Hvis du tilhører årskull som får opptjening etter gammel modell, vil man få fortsatt opptjening gitt at man ikke allerede har nådd full opptjening (40 år/20 beste år).

Du kan lese mer om alderspensjon hos Nav.