Det er viktig at partene har et instrument for å løse uenighet under fredsplikt. Så lenge tariffavtalen løper må uenighet om forståelsen av tariffavtalene løses gjennom forhandlinger. Vi oppfordrer til å finne løsninger lokalt. Når sakene løftes opp i organisasjonene innsnevres ofte handlingsrommet og sakene blir lett prinsipielle og vanskeligere å løse. På bedriftsnivå står partene friere til å finne gode, tilpassede løsninger, men det er selvsagt ikke anledning til å bli enige om protokoller som er i strid med den tariffavtalen bedriften er bundet av.
Hvis partene ikke lykkes med å komme til enighet løftes uenigheten opp på forbunds- landsforeningsnivå. Hvis man ikke klare å bli enige på dette nivået må tvisten finne sin løsning i møter mellom hovedorganisasjonene. Dersom tvisten ikke løses i denne prosessen kan saken gå videre til Arbeidsretten. Enkelte saker blir bare liggende uløst uten at noen av partene tar initiativ til å få den endelig avgjort. Normalt vil da arbeidsgivers forståelse gjelde inntil et annet standpunkt er tatt. Arbeidsgiver har altså muligheten til å gjennomføre tiltaket, men har også risikoen for at man har rett.
Det finnes ikke noen samlet statistikk for hvor mange tvister som kommer inn til behandling på landsforeningsnivå hvert år, men det er et betydelig antall. De fleste tvistene ender her, men rundt 60 går videre til behandling på hovedorganisasjonsnivå. Partene klarer å forhandle frem løsninger i omtrent halvparten av disse sakene. Et tyvetall går videre til Arbeidsretten som er en spesialdomstol for tariffsaker og kollektiv arbeidsrett.
Det er bare uenighet om forståelsen av en tariffavtale som skal behandles etter Hovedavtalens bestemmelser. Hvis man lokalt på bedriften er uenige om andre ting, for eksempel om en avgjørelse er i strid med Arbeidsmiljøloven, må denne løses etter andre regler og det er de ordinære domstolene som til slutt avgjør saken.