Hovedregelen er at hver landsforening i NHO forhandler med sin motpart om endringer og lønnstillegg i de enkelte bransjeavtalene. Forhandlingene er med andre ord "forbundsvise" og tariffoppgjøret i NHO består da av innpå 200 forhandlinger. Forhandlingene er konsentrert om perioden mars-juni fordi tariffavtalene har "utløpstid" i denne perioden.
Vi begynner alltid med Industriavtalen (verkstedsindustrien m.fl.) mellom NHO/Norsk Industri og LO/Fellesforbundet. Det er denne avtalen som omtales som frontfaget. Resultatet i frontfaget er førende for hvilke økonomiske rammer alle etterfølgende bransjer og sektorer (inkl. offentlig sektor) kan slutte avtale innenfor.
For å kunne kreve forhandlinger, må en av partene si opp tariffavtalen. En oppsigelse "til revisjon" av avtalen er helt udramatisk, det er kun fordi loven sier at en tariffavtale "fornyer seg selv" med ett år om gangen hvis den ikke sies opp. Det er tradisjon for at det er fagforeningen (forbundene) som sier opp avtalen. Innenfor hovedsammenslutningene (LO og YS) kan det bestemmes at forbundene ønsker å forhandle samlet under hovedorganisasjonens ledelse. Dette bestemmes i februar måned før tariffrevisjon. Fra tid til annen når større reformer står på dagsorden får vi denne forhandlingsmodellen, som i dagligtalen benevnes som samordnet oppgjør. De tre siste samordnede oppgjørene var i 2000 (femte ferieuka), 2008 (ny AFP) og 2018.
Som nevnt inngås våre tariffavtaler for to år om gangen. Avtalene har en bestemmelse om at hovedorganisasjonene ved utløpet av første avtaleår skal forhandle om eventuelt sentralt lønnstillegg fra 1. april for alle tariffavtalene under ett. Dette er i form et samordnet oppgjør og kalles "mellomoppgjør" fordi det er midt i tariffperioden. Partene har avtalt at det er streikeadgang også i et mellomoppgjør.
Hvis partene ikke kommer frem til enighet i forhandlingene, har den av partene som bryter forhandlingene plikt til å underrette Riksmekleren, som i saker som dette vil nedlegge forbud mot at det iverksettes streik eller lockout inntil mekling er avholdt. Det er ikke unormalt at vi i NHO-fellesskapet har mer enn 50 meklinger i et forbundsvist oppgjør. Det oppstår derfor ofte kø for å komme i mekling, noe alle parter aksepterer. Når det har gått 10 dager med mekling, kan hver av partene kreve meklingen avsluttet innen fire dager. Denne fristen er absolutt for mekleren, så ved utløpet av den fjerde dagen kan ikke mekleren holde på partene lenger. Det er grunnen til at vi snakker om at partene er enige om å mekle på overtid etter kl. 24 den fjerde dagen.
Enighet i mekling fremkommer på to måter. Den enkleste er de tilfellene hvor forhandlingsledelsen har fullmakt til å undertegne avtalen "der og da". Mest vanlig er at forhandlerne aksepterer løsningen i form av at de ønsker å sende meklingsresultatet ut på uravstemning, med eller uten en anbefaling om å stemme ja. Fristen for å svare er gjerne fire-fem uker fra avslutning av meklingen.
Den andre utgangen av meklingen er at partene ikke kommer til enighet, og streik iverksettes da normalt fra arbeidsdagens begynnelse (neste morgen). Når det mekles på overtid ut over morgenen blir streiken normalt igangsatt umiddelbart (så raskt som praktisk mulig).
Når en fagforening kollektivt sier opp arbeidsforholdet (midlertidig) for sine medlemmer til streik, er fristen etter loven 14 dager. Det er en betingelse for å kunne streike at arbeidsforholdet er sagt opp. Normalt vil fagforeningen med 14 dagers varsel si opp arbeidsforholdet for alle sine medlemmer på den aktuelle tariffavtalen, det som betegnes som plassoppsigelsen. Imidlertid har NHO i sine hovedavtaler inngått en avtale om at fagforeningen kan begrense antallet medlemmer de tar ut i streik ved å presisere uttaket med et varsel minst fire dager før streikestart, det som betegnes som varsel om plassfratredelse. Denne fristen faller sammen med fristen for å kreve meklingen avsluttet, så når det virkelige alvoret kommer over en i meklingsinnspurten vet vi omfanget av streiken når den starter. Under streiken kan fagforeningen med samme frist (fire dager) varsle opptrapping for deler eller alle av medlemmene arbeidsforholdet er sagt opp for.
Blir et forslag til avtale som er sendt ut til uravstemning nedstemt, er det streik. Fagforeningen må varsle endelig uttak - plassfratredelse – med fire dagers varsel tidligst fra den dagen de meddeler Riksmekleren resultatet av avstemningen. Det er altså ikke slik, som mange synes å tro, at partene blir innkalt til ny tvungen mekling. I forbundsvise oppgjør stemmes det for hver tariffavtale (område), mens det i samordnet oppgjør stemmes samlet på tvers av tariffområdene. Mellomoppgjør sendes ikke ut til uravstemning, men vedtas av de respektive hovedorganisasjoners tillitsvalgtorganer.