De lokale lønnsforhandlingene er en stor del av den samlede lønnsveksten i privat sektor.
Om lag to tredjedeler av lønnsveksten kommer fra lokale lønnstillegg og bevegelser i de lokale lønnssystemene. Ca. 75 % av årsverkene i våre tariffbundne bedrifter har lokale lønnsforhandlinger.
Fagforeningens rett til lokale forhandlinger følger direkte av tariffavtalene. Lokale forhandlinger skal derfor ikke påbegynnes før den sentrale tariffavtalen er vedtatt. Ved vedtakelsen av den sentrale tariffavtalen inntrer fredsplikten etter Arbeidstvistloven. Streik eller annen arbeidskamp kan derfor ikke benyttes i forbindelse med de lokale forhandlingene.
Les mer om hvordan du som arbeidsgiver kan gjennomføre lokale lønnsforhandlinger på en god måte.
Lønnstillegg fastsettes etter fire kriterier
Alle våre tariffavtaler med rett til lokale forhandlinger har siden 1990 hatt bestemmelser om at de samlede lønnstilleggene i bedriften skal fastsettes ut fra fire kriterier:
- bedriftens økonomi
- bedriftens produktivitet
- bedriftens fremtidsutsikter
- bedriftens konkurranseevne
Det er svært viktig at det er god kvalitet og grundig forankring i bedriften for prosessene rundt lokale forhandlinger og administrativt fastsatte individuelle lønninger. Den lokale lønnsutviklingen er på samme måte som de sentrale forhandlingene en del av den samlede nasjonale lønnsdannelsen og en viktig faktor i anvendelsen av frontfagsmodellen.
Forventet årslønnsvekst
Det er slik at NHO må, for å ivareta våre medlemmers interesser i en koordinert lønnsdannelse, kommunisere til øvrige sektorer en forventet årslønnsvekst i frontfaget. Ut fra en vurdering av de fire kriteriene i et makroperspektiv inngår en forventet lokal lønnsvekst i anslaget for den økonomiske rammen fra frontfagsoppgjøret. Etter Holden III-utvalgets utredning i 2013 er partene i arbeidslivet enig om at NHO skal anslå en slik ramme, i forståelse med LO.
Uten en bevisst lokal anvendelse av de fire kriteriene i lys av frontfagsmodellen vil organisasjonene ikke være i stand til å ha en så sterk koordinerende rolle i lønnsdannelsen, og gjennom det sikre oppfyllelsen av fronfagsmodellens grunnidé.
Årslønnsveksten er ikke resultatet av de sentrale forhandlingene. Både de sentrale og de lokale forhandlingene dreier seg om lønnstillegg fra en fastsatt dato, ikke vekst i årslønnen inneværende år. Årslønnsbegrepet bruker vi som en felles størrelse på tvers av alle sektorer for å kunne samordne lønnsdannelsen i et makroperspektiv. Da er det nødvendig å benytte veksten i et kalenderår sammenliknet med et annet kalenderår.
Begrepet årslønnsvekst inneholder:
Lønnsoverheng
Beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Det forteller dermed hvor stor lønnsveksten fra ett kalenderår til det neste vil bli dersom det ikke gis lønnstillegg eller foregår strukturendringer i det andre året.
Eksempel: Gjennomsnitt timelønn 2015 er 225 kroner. Timelønnen pr. 31.12.2015 er 228 kroner og vil gi gjennomsnittlig lønn i 2016 på 228 kroner. Økningen fra 225 til 228 kroner tilsvarer 1 1/3 %. Det er denne effekten som omtales som overheng.
Sentrale og lokale tillegg
Sentrale og lokale lønnstillegg per dato (f.eks. 1. april) vil heve årslønnen inneværende år. Gis det et tillegg på 2 kroner per 1. april, tilsvarer det en gjennomsnittlig økning av timelønnen det året på kroner 1,50 (økningen betales i ni måneder, totalen deles på 12). Bidraget fra lønnstillegg som gis lokalt og effekten av stillingsendringer mv. omtales som "glidning" i beregningen av årslønnsvekst.
Når NHO etter et tariffoppgjør formidler resultatet og nevner at anslått årslønnsvekst (eksempelvis) vil bli 2,5 %, består det "typisk" av elementene overheng med 1 %, bidrag fra sentrale tillegg med 0,3 % og bidrag fra lokale tillegg med 1,2 %. Så tallet 2,5 % – årslønnsveksten – er ikke det samme som forventet lokale lønnstillegg! I dette eksemplet har vi lagt inn en lokal årslønnsvekst på 1,2 %, noe som tilsvarer lønnsøkning per 1. april på 1,6 %. Dette er en gjennomsnittlig betraktning, den enkelte bedrift skal gjøre sine vurderinger ut fra de fire kriterier, hvilket innebærer at de lokale tilleggene vil variere fra bedrift til bedrift.
NHO arrangerer jevnlig kurs for våre medlemsbedrifter i både gjennomføring av lokale forhandlinger og utvikling av lønnssystemer.
