Hovedoppgjør
Tariffavtalene inngås som hovedregel for to år om gangen. Hvert annet år utløper tariffavtalene, og det gjennomføres tariffrevisjon eller såkalt "hovedoppgjør". Normalt skjer hovedoppgjørene i partallsårene.
I et hovedoppgjør forhandles hele tariffavtalen. Hovedoppgjøret kan derfor i tillegg til lønnsregulering omfatte alle bestemmelser i overenskomsten eller nye tema som en av partene ønsker å regulere.
Hovedregelen er at hver landsforening i NHO forhandler med sin motpart (fagforbund) om endringer og lønnstillegg i de enkelte bransjeavtalene, såkalte "forbundsvise" oppgjør.
LO og NHO kan bli enige om at hovedorganisasjonene skal forhandle alle bransjeavtalene under ett fordi partene vil forhandle om forhold de mener skal være like i alle avtalene, typisk arbeidstid eller sosiale forhold. Dette omtales som "samordnet" oppgjør.
I forbundsvise oppgjør kan det gjennomføres streik knyttet til forhandlingene om den enkelte avtale. I samordnet oppgjør derimot er det kun hovedorganisasjonene som kan benytte kampmidler, og da kun til de temaene de er enige om å forhandle samlet for alle.
Mellomoppgjør
Nesten alle NHOs tariffavtaler har en "annet års reguleringsklausul". Dette medfører at det gjennomføres såkalte mellomoppgjør. Mellomoppgjør gjennomføres vanligvis i oddetallsårene. For slike tariffavtaler forhandles det midtveis i perioden om et generelt tillegg for andre avtaleår. Lønnsreguleringene vil gjerne gjøre at minste- og normallønnsatsene i overenskomstene heves tilsvarende. Forhandlingene føres på grunnlag av den økonomiske situasjon på forhandlingstidspunktet, utsiktene for 2. avtaleår samt pris- og lønnsutviklingen i 1. avtaleår.
I tillegg vil enkelte tariffavtaler ha andre ordninger som gjør at f.eks. skifttillegg økes uavhengig av resultatet i mellomoppgjøret.
Dersom hovedorganisasjonene (for eks. LO og NHO) ikke kommer til enighet, har partene anledning til å bruke streik eller lockout som virkemiddel, både i hoved- og mellomoppgjør.
Det fremgår av mellomoppgjørsklausulen at hvis ikke partene kommer til enighet i et mellomoppgjør, kan den organisasjon som har fremsatt krav innen 14 dager etter forhandlingens avslutning, si opp de enkelte tariffavtaler med 14 dagers varsel (likevel ikke til utløp før 1. april). Også her vil de alminnelige regler om varsling av plassoppsigelse, melding til Riksmekler med videre gjelde.