Gangen i et tariffoppgjør

For å kunne kreve forhandlinger, må avtalen sies opp innen de avtalte frister. Det er vanligvis arbeidstakersiden som sier opp overenskomstene. De fleste tariffavtaler utløper i andre kvartal i partallsår, og forhandles i forbindelse med at de utløper. Det betyr at tariffrevisjon ofte gjennomføres i perioden mars–juni. Dersom en overenskomst ikke blir sagt opp, forlenges den automatisk for ett nytt år.

En oppsigelse av avtalen er helt udramatisk. Det gjøres kun for å oppfylle lovens krav om at avtalen må være sagt opp for å kunne kreve forhandlinger om endringer. I praksis må det også være forhandlet før eventuell streik kan iverksettes.

Forhandlingene innledes med overlevering av krav.

Forhandlingene tar gjerne tid, og det krever mye tålmodighet fra partene. Det er viktig at bedriftene følger med i det som skjer gjennom de etablerte informasjonskanalene.

Hold deg blant annet oppdatert på www.nho.no.

Status for din tariffavtale finnes i NHOs forhandlingskalender.

Normalt forhandler partene så lenge det finnes håp om å komme frem til en løsning. Konstaterer partene at dette ikke lykkes, kan en av partene bryte forhandlingene. Det har tradisjonelt vært arbeidstakersiden som har brutt forhandlingene. Når forhandlingene brytes, sendes normalt en plassoppsigelse. Det er en forutsetning for å kunne iverksette arbeidskamp at det er sendt en plassoppsigelse.

Plassoppsigelse

Plassoppsigelse er en spesiell form for oppsigelse av arbeidsavtalen, og er en viktig del av de formelle forberedelsene som må gjennomføres før arbeidskamp kan iverksettes. I praksis sies arbeidsavtalen midlertidig opp, og plassoppsigelse er en betingelse for å kunne streike. Vanligvis varsler fagforeningene plassoppsigelse for alle medlemmene innen overenskomstens område når forhandlingene brytes. Slikt varsel er pålagt etter loven, og skal gis med minst 14 dagers varsel. Det betyr ikke at alle de ansatte nødvendigvis tas ut i streik.

Antallet som tas ut i streik vil nesten uten unntak være færre enn det antallet det først er meldt plassoppsigelse for. Partene har avtalt i Hovedavtalen at streikeuttaket kan begrenses ved at det med minst fire dagers varsel gis endelig beskjed om streikeuttaket. Dette varselet omtales som plassfratredelse. Les mer om plassfratredelse nedenfor.

Permittering – betinget permitteringsvarsel

Permittering er en midlertidig situasjon hvor arbeidsplikten opphører. Hvis de gjenværende arbeidstakerne ikke lenger kan sysselsettes på en for bedriften forsvarlig måte under en streik, kan de etter Hovedavtalen § 7-1 permitteres. Merk at varslingsfristen avhenger av om permittering skyldes konflikt i egen eller annen bedrift. Varslingsfristen for betinget permitteringsvarsel som følge av mulig streik i egen bedrift er 14 dager. Les mer om permittering av arbeidstakere under streik her.

Melding til Riksmekler

Formelt skal plassoppsigelse gis av LO/YS eller NHO. Varselsfristen er 14 dager. Oppsigelse fra arbeidstakersiden rettes til NHO eller landsforeningen. Det skal også sendes melding til Riksmekleren om plassoppsigelsen.

Dersom forhandlingene brytes, og Riksmekler mottar melding om plassoppsigelse, kan Riksmekler innen to dager nedlegge forbud mot arbeidsstans. Det vil si at det ikke kan iverksettes streik eller lockout før meklingen er gjennomført.

Midlertidig forbud mot arbeidsstans nedlegges dersom Riksmekler kommer til at en streik vil skade samfunnets interesser. Det gjøres som hovedregel alltid. Forbudet innebærer at partene plikter å gjennomføre tvungen mekling etter bestemte frister før arbeidskamp kan gjennomføres.

Mekling vil si at partene får hjelp av en uavhengig tredjepart, Riksmekleren, for å løse tvisten. Riksmekleren er en statlig meklingsinstitusjon bestående av en Riksmekler og et meklerkorps.

Tvungen mekling i 10 dager

Når Riksmekleren har lagt ned forbud mot arbeidsstans, er partene pliktige til å delta i mekling i minst 10 kalenderdager. Hvis partene ikke har funnet en løsning i denne perioden, kan hver av partene etter 10 dager kreve meklingen avsluttet.

Mekling avsluttes – 4 dagers frist

Partene kan kreve meklingen avsluttet når det er gått 10 dager etter at forbud mot arbeidsstans er nedlagt. Meklingen avsluttes senest fire dager etter at det er fremsatt et slikt krav, og denne fristen er absolutt for mekleren. Ved utløpet av den fjerde dagen, kan ikke mekleren holde på partene lenger. Dersom meklingen skal forlenges etter midnatt den fjerde dagen, må partene være enige.

Under meklingen forsøker mekler å oppnå enighet mellom partene om et forlik. Som regel lykkes partene med å komme frem til en løsning. Dersom partene ikke kommer til enighet, kan mekler fremsette et eget forslag til løsning. Dette vil da være det siste forsøket fra mekler, og partene må bestemme seg.

Hvis partene ikke blir enige, kan streik iverksettes.

Hovedavtalen gir fagforeningene mulighet til å ta ut en mindre del av medlemmene i streik, selv om streik er varslet for alle i plassoppsigelsen. Dette skjer ved varsel om plassfratredelse. Plassfratredelsen begrenser plassoppsigelsen og gis med fire dagers varsel.

Under en streik kan fagforeningen med samme frist (fire dager) varsle opptrapping for deler eller alle av medlemmene omfattet av plassoppsigelsen.

Partene blir enige

Hvis partene blir enige, avholdes vanligvis avstemning over meklingsresultatet blant medlemmene. Bare unntaksvis blir slike forslag vedtatt over bordet.

I NHO er ordningen slik at de bedriftene som ikke stemmer nei til det anbefalte forslaget, anses for å stemme "ja" til forslaget.

Dersom meklingsforslaget blir forkastet, kan arbeidskamp igangsettes med fire dagers varsel.

I forbundsvise oppgjør stemmes det for hver tariffavtale (overenskomstområde), mens det i samordnet oppgjør stemmes samlet på tvers av overenskomstområdene. Mellomoppgjør sendes ikke ut til uravstemning, men vedtas av de respektive hovedorganisasjoners styrende organer.

Hovedavtalen LO-NHO § 5-6 fastsetter at medlemsmøter i arbeidstiden for avstemning over tarifforslag kan gjennomføres uten trekk i lønn såfremt dette ikke medfører vesentlige driftsmessige ulemper.

Partene blir ikke enige – streik

Streik kan tidligst iverksettes når overenskomstens utløpsdato er passert og de formelle meklingsfristene er utløpt. Dersom partene ikke har kommet til enighet om en ny tariffavtale, kan derfor arbeidskamp iverksettes straks meklingsfristen er utløpt – med mindre partene blir enige om å fortsette meklingen utover fristen ("på overtid").

Streik iverksettes normalt fra arbeidsdagens begynnelse neste morgen. Når det mekles på overtid ut over morgenen, blir streiken normalt igangsatt umiddelbart (så raskt som praktisk mulig), med mindre partene blir enige om et bestemt klokkeslett.

Ved et samordnet oppgjør vil alle overenskomster som omfattes ha felles utløp den 1. april, jf. Hovedavtalens § 3-1 pkt. 1 annet ledd. Dette innebærer at alle bedrifter som er omfattet kan rammes av konflikt fra og med 1. april, uavhengig av den enkelte overenskomsts utløpsdato.

De fleste tariffoppgjør løses imidlertid gjennom enighet mellom partene, også i de tilfeller hvor det må mekles.

Mekling under streiken

Under en streik er partene ikke pålagt å mekle, men partene kan likevel i fellesskap be om mekling dersom de ønsker det. Riksmekleren og mekleren som har behandlet tvisten kan også kreve at meklingen gjenopptas.

Hvis streiken har vart i en måned, er mekleren forpliktet til å på ny ta kontakt med partene for å prøve å finne en mulighet til å avslutte streiken.

Dersom streiken kan føre til skader på liv og helse, kan Regjeringen gjennom særlov bestemme at tvisten skal løses ved tvungen lønnsnemnd. Når loven om lønnsnemnd er formelt vedtatt, plikter de streikende å gjenoppta arbeidet. Arbeidet gjenopptas som regel fra tidspunktet Regjeringen har meddelt at den vil fremme et slikt forslag.

Ved tvungen lønnsnemnd avgjøres tariffoppgjør i nemndsbehandling, og utover å fastsette et lønnstillegg endres sjelden noe som ikke begge tariffparter er enige om.