Strategisk kompetansestyring er:
Planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. (Linda Lai 2014)
Planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre virksomheten og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål. (Linda Lai 2014)
En gap-analyse kan være et nyttig verktøy i arbeidet med kompetansestrategier. Man starter da med å definere hvilken fremtidig kompetanse bedriften trenger. Deretter lager man en oversikt over hvilken kompetanse man har i dag, og slik ender man med en beskrivelse av bedriftens kompetansegap. Dette kompetansegapet danner grunnlag for en tiltaksplan og for den senere gjennomføringen av disse tiltakene. Denne veilederen tar deg gjennom alle stegene.
Formålet med en kompetansestrategi er å gi bedriften oversikt over hva den trenger av kompetanse i fremtiden for å nå virksomhetens mål. Det første steget i utarbeidelse av en kompetansestrategi er derfor å identifisere hva slags kompetanse bedriften trenger fremover. Det er viktig å tenke på både hvilken ny kompetanse virksomheten vil trenge i fremtiden, og hvilken del av den eksisterende kompetansen virksomheten vil trenge mer eller mindre av.
Når man skal beskrive bedriftens fremtidige kompetansebehov, kan det være nyttig å starte med å definere hva man mener med kompetanse. Se vårt forslag til definisjon av kompetanse.
Når man er enig om hvordan man definerer kompetanse, kan man lage en oversikt over de kompetansene (kunnskapene, ferdighetene, forståelsene og holdningene/ verdiene) som blir særlig viktige for bedriften fremover i lys av de utviklingstrekkene man har kommet frem til vil ha betydning for bedriften.
Hvor starter du og hva gjør du?
Når du skal starte arbeidet med strategisk kompetansestyring må det forankres i toppledergruppen. Dette fordi arbeidet berører spørsmål som har stor strategisk verdi knyttet til å løse kjernevirksomhetens oppdrag, og kan påvirke kostnader.
Tips til forankring og involvering
Det er ingen enkel oppgave å forutse hvilken kompetanse bedriften trenger i fremtiden.
Arbeidet med å identifisere fremtidens kompetansebehov blir enklere dersom man:
Bedriften skal i samarbeid med de ansatte kartlegge behovene for kompetanseutvikling. Grunnlaget for kartleggingen er bedriftens mål for fremtidig utvikling. En slik kartlegging oppdateres vanligvis èn gang per år, og den gjøres ofte i kombinasjon med utviklings- eller medarbeidersamtaler.
Slik kan du identifisere bedriftens nåværende kompetansebeholdning:
Mange etterlyser ferdigutviklede IKT-verktøy til kompetanseanalyser. Det finnes imidlertid få standardverktøy som passer alle.
Ofte kan en excel-fil dekke behovet, vi anbefaler derfor å starte enkelt. Det viktigste er at virksomheten selv kan vurdere hva som skal inngå i virksomhetens kompetanseanalyse.
Denne malen kan brukes for å kartlegge kompetansekrav i eksisterende eller nyopprettet stilling.
Denne malen kan benyttes som hjelpemiddel ved kartlegging av medarbeideres kompetanse.
Når dere har beskrevet den eksisterende kompetansen bedriften har i dag, og dn ønskede fremtidige situasjonen, altså hva dere trenger av kompetanse fremover, har dere identifisert kompetansegapet. Dere må da lage en plan for å fylle dette gapet med aktuelle opplæringstiltak eller andre virkemidler.
Tiltaksplanen bør være så konkret som mulig og inneholde følgende:
I tillegg til å utarbeide den konkrete tiltaksplanen er det også lurt å løfte blikket og se ting i sammenheng. En tiltaksplan for kompetanseutvikling er bare en del av bedriftens strategi, og bør inngå som en del av bedriftens øvrige mål- og styringsdokumenter.
Når bedriften har avdekket at det er behov for kompetanseutvikling, er neste steg å finne relevante opplæringstiltak.
Kompetanseutvikling foregår i mange ulike former, fra omfattende formelle utdanninger til mer uformell kompetanseheving.
Investeringer i kompetanse innebærer en betydelig kostnad, og det viktig å være bevisst på hvilken type opplæring bedriften investerer i, og hvem opplæringen tilbys til. Avkastningen vil være avhengig av at det investeres i riktig opplæring.
I noen tilfeller kan det være behov for å lære opp alle ansatte, for eksempel når bedriften introduserer nye digitale systemer som påvirker alle. I andre tilfeller er det enkelte ansatte som har behov for ny kompetanse for å løse arbeidsoppgavene sine.
Utgangspunktet for prioriteringen bør være virksomhetens situasjon, i tillegg til kartleggingen bedriften har gjort av eksisterende kompetanse og behovene fremover.
Det er ikke sikkert at den samme tilnærming og de samme tiltakene vil passe for alle, så det kan være lurt å vurdere hvilke tiltak som vil passe best for å motivere ulike grupper av ansatte.
Nyttige opplæringsformer:
I alle forbedringsprosesser er det viktig å måle resultatet slik at en vet om tiltakene ga ønsket effekt. Her finner du tips til hvordan kompetanseprosesser kan evalueres.
Effekten av satsingen kan måles opp mot:
(Strategisk kompetanseledelse, Linda Lai side 183)
Det er viktig at kompetansetiltak betraktes som investeringer i bedriftens kompetansebeholdning, på samme måte som man ser på oppgradering av maskiner som investeringer i bedriftens maskinbeholdning. Man må da synliggjøre og dokumentere verdifulle effekter av investeringen i kompetanse. Dette er viktig for at man skal kunne forankre satsingen i toppledelsen. Det er også viktig for å unngå at utviklingsmidler knyttet til kompetanse blir avkortet eller fjernet i nedgangstider.
Tips om hvordan dere kan måle effekt av kompetansetiltak:
Suksesskriterier i arbeidet med kompetanseutvikling: