Hopp til hovedinnhold
Logg inn

Arbeidsrettstvister for domstolene - skritt for skritt

Har din bedrift blitt involvert i en arbeidsrettstvist?

For de fleste er en slik prosess noe fremmed og ukjent. Domstolene og advokatene kan noen ganger ha lett for å glemme at de færreste er kjent med hva en rettslig prosess innebærer. I denne veilederen kan du lese mer om gangen i en slik rettslig prosess.

  1. Stevning
  2. Tilsvar
  3. Planmøte
  4. Rettsmekling
  5. Utveksling av prosesskriv
  6. Avslutning av saksforberedelsen
  7. Sluttinnlegg og fremdriftsplan
  8. Hovedforhandling
  9. Saken tas opp til doms

Stevning

En sak for domstolene starter alltid med at det tas ut en stevning. Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Stevningen skal være skrevet slik at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. En stevning skal opplyse om

  • hvilken domstol som skal behandle saken
  • partenes og advokatenes navn og adresse
  • en beskrivelse av hva saksøkeren (normalt arbeidstakeren) krever og en påstand som sier hvilket resultat saksøkeren krever. Det kan for eksempel være at oppsigelsen er ugyldig og krav om erstatning
  • både den faktiske og den rettslige begrunnelsen for det kravet som er fremsatt
  • de bevis som vil bli ført
  • grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
  • saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen

Stevningen sendes til den domstolen som saken tilhører. Domstolen sender deretter en kopi av stevningen til den som er saksøkt, for eksempel en bedrift. Når en bedrift er saksøkt, er det styrets leder som mottar stevningen. I et følgebrev er det ofte oppgitt en frist for å inngi et tilsvar. Det pleier også å følge med en svarslipp som må sendes tilbake til domstolen som et bevis på at bedriften har mottatt stevningen. Dette kalles forkynning.

Det er viktig at stevningen besvares med et tilsvar innen tilsvarsfristen. Hvis man ikke besvarer stevningen innen tilsvarsfristen, kan saksøkeren vinne frem med sitt krav uten en alminnelig domstolsbehandling. Dette kalles en fraværsdom. NHOs advokattjenester oppfordrer derfor medlemsbedrifter som har behov for juridisk bistand i forbindelse med rettssaker om å videresende stevningen til avdelingen. Her finner du mer informasjon om hvem dere skal kontakte.

Når en arbeidstaker reiser søksmål innen de fristene som følger av loven, kan arbeidstaker normalt kreve å stå i stillingen frem til saken er avgjort av domstolene.

Tilsvar

Enhver som har mottatt en stevning blir pålagt å skrive et tilsvar. Et tilsvar skal som et minimum fortelle om saksøkte godtar eller bestrider kravene som er fremsatt i stevningen, og angi eventuelle innsigelser til at retten behandler saken. Eksempel på slike innsigelser kan være at fristen for å reise søksmål er utløpt, og at man derfor mener at retten ikke kan behandle saken.

Selv om minimumskravene til et tilsvar ikke er så høye, er det vanlig å sende inn et mer utfyllende tilsvar. Tilsvaret gir nemlig den som er saksøkt mulighet til å legge frem sin side av saken. Et grundig tilsvar gir god anledning til å forberede saken, og det kan gi partene tilstrekkelig innsikt i saken til at man finner ut om man er best tjent med å forsøke å løse den utenfor domstolene.

Planmøte

Når stevning og tilsvar er sendt til retten, avholder normalt prosessfullmektigene og dommeren et planmøte. Planmøtene gjennomføres vanligvis uten partene til stede. I planmøtene gjennomgår retten forskjellige praktiske punkter som er viktige for å sikre fremdrift i saken. Noen eksempler på forhold som behandles i et planmøte er

  • klargjøring av tvistepunkter
  • tidspunkt for rettsmekling og hovedforhandling
  • hvilke bevis som vil bli ført
  • om det er behov for tolk eller sakkyndige

Rettsmekling

Hva er rettsmekling?

Rettsmekling er en ordning som tilbys av domstolene. Formålet med en rettsmekling er å se om partene selv kan finne en løsning på konflikten ved hjelp av en mekler. En mekler stiller som en objektiv tredjepart, som gjennom å få innsikt i partenes interesser, kan komme med forslag til løsninger. Meklerne skal likevel ikke avgjøre saken. Mekleren er vanligvis en dommer i den domstolen som skal behandle saken. Mekleren har i de fleste tilfeller satt seg godt inn i saken og er derfor på forhånd kjent med hva partene er enige og uenige om. Når en dommer har fungert som mekler i en sak, vil vedkommende ikke kunne være dommer i saken dersom den ikke løses i mekling.

Vår erfaring er at rettsmekling egner seg godt i de fleste saker. Dette gjelder særlig i de tilfeller hvor partene fortsatt skal ha kontakt i fremtiden. Fordeler med rettsmekling er:

  • Ingen publisitet: Rettsmekling foregår for lukkede dører og partene i meklingen har taushetsplikt.
  • Kontroll over utfallet av saken ved forlik: Man bestemmer selv hvilke løsninger man vil akseptere under rettsmekling. Hvis man ikke blir enige, blir det hovedforhandling/rettsak.
  • Mulighet for kreative løsninger: Sammenlignet med en rettssak er det gjennom rettsmekling mulig å komme frem til flere typer av løsninger. I en rettssak som handler om gyldigheten av en oppsigelse og erstatning, er dommeren bundet av partenes påstand og anførsler. En dommer kan ikke da komme til at Peder Ås skal flyttes over i en helt annen stilling, eller at han skal gis utdanningsstøtte og karriereveiledning. Slike løsninger er det rom for å komme til i en rettsmekling.
  • Raskere, enklere og billigere: En rettsmekling er også raskere, enklere og vanligvis billigere for partene enn ordinær domstolsbehandling.
  • Et mindre belastende utfall for partene samlet: En rettsmekling gjør det normalt enklere for begge parter å forsone seg med utfallet.
Hvordan gjennomføres rettsmeklingen?

En rettsmekling starter normalt med at partene møtes i et felles møterom. I dette fellesmøtet gir dommeren informasjon om hva en mekling er, og forteller hvordan mekleren ser for seg å gjennomføre den aktuelle meklingen. Når dommeren er ferdig, gis ordet vanligvis først til saksøker og deretter til saksøkte. Det varierer litt hva som blir sagt av partene i fellesmøtet. Enkelte ønsker å stille spørsmål til motparten, mens andre ønsker å gi uttrykk for frustrasjon eller fortelle hvorfor man har valgt å møte til mekling. Det er ikke noen fasit på hva man skal si i møtet, men det er alltid hensiktsmessig å forholde seg konstruktivt og saklig.

Når dommeren og partene har fått sagt sitt, er det vanlig at man går inn i såkalte særmøter. Partene går da til hvert sitt møterom, og mekleren går frem og tilbake mellom møterommene for å diskutere ulike løsninger.

Hvis partene kommer frem til en løsning, kan denne skrives ned i en vanlig avtale eller gjøres som et rettsforlik. Et rettsforlik har virkning tilsvarende en rettskraftig dom, men det kan ikke ankes uten i helt spesielle tilfeller. Rettsforliket inngås i retten, og skal innføres i rettsboken og underskrives av partene. I motsetning til en vanlig forliksavtale er et rettsforlik et offentlig dokument. Det betyr at hvem som helst kan be om å få innsyn i dokumentet. Det er nok sjelden noen ber om slikt innsyn, men hvis partene ønsker å holde avtalen konfidensiell kan det være bedre å inngå en alminnelig forliksavtale. Dette kan også gjøres i retten.

Utveksling av prosesskriv

Prosesskriv er betegnelsen på de dokumentene som sendes til retten. Stevning og tilsvar er også prosesskriv. I flere tilfeller kan det være nødvendig å komme med presiseringer, klargjøre sine synspunkter eller å legge frem nye bevis. Dette gjøres ved å sende inn prosesskriv til retten.

Hvis rettsmekling er berammet, er det vanlig at prosessfullmektigene forsøker å unngå å bruke unødvendig mye tid på saken før rettsmeklingen. Mange saker løses i rettsmekling, og da kan det være uheldig å bruke for mye tid og kostnader på saksforberedelse i forkant av meklingen.

Avslutning av saksforberedelsen

Mellom to og tre uker før hovedforhandlingen avsluttes saksforberedelsen. Det betyr at partene som den klare hovedregel ikke får lov til å fremme nye krav, utvide påstanden (ønsket domsresultat), sette frem et nytt påstandsgrunnlag eller tilby nye bevis. En snever unntaksadgang åpner likevel for at det kan skje hvis det gjøres før hovedforhandlingen og er foranlediget av motpartens sluttinnlegg, eller hvis retten tillater det. Loven gir nærmere føringer for når slik tillatelse bør gis av retten.

Sluttinnlegg og fremdriftsplan

To uker før selve hovedforhandlingen skal partene sende inn et sluttinnlegg til retten. Sluttinnlegget er en kort fremstilling av saken, og skal gi oversikt over påstand, bevis og rettsregler. Gjennom å lese sluttinnlegget skal retten og motparten enkelt få oversikt over den andre partens synspunkter. I sluttinnlegget skal det ikke komme frem noen store overraskelser eller noe helt nytt i saken.

Hovedforhandling

Hva er en hovedforhandling?

Det rettsmøtet som de fleste tenker på som en "rettssak" kalles en hovedforhandling. I Norge gjelder det et prinsipp om muntlighet, som betyr at retten skal få lagt frem saken muntlig før den treffer en avgjørelse. Lengden på hovedforhandlingen varierer ut fra sakens størrelse. For de fleste oppsigelsessaker blir det satt av mellom to og tre dager til hovedforhandling.

Hvordan gjennomføres hovedforhandlingen?

Rettens innledning: Hovedforhandlingen starter med at dommeren holder en kort innledning, hvor hun eller han blant annet gjennomgår hvem som er til stede og oppsummerer sakens tvistepunkter.

Innledningsforedrag: Etter rettens innledning gis ordet til saksøkeren for et innledningsforedrag. Formålet med innledningsforedraget er å gi en oversikt over saken, og gjennomgå de aktuelle bevisene. Når saksøker har holdt sitt innledningsforedrag, får saksøkte tid til å gjennomgå saken fra sitt perspektiv. På dette punktet kan det hende at mange av bevisene allerede er gjennomgått, og da skal saksøktes advokat først og fremst kommentere det som ble sagt av saksøkerens advokat.

Parts- og vitneforklaringer: Parts- og vitneforklaringer gjennomføres etter innledningsforedragene. Alle parter og vitner som skal forklare seg for retten må avgi en forsikring til dommeren. Vitnet blir først bedt om å reise seg, før dommeren spør:

«Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? Da gjentar du etter meg: Det forsikrer jeg på ære og samvittighet»

Deretter skal vitnet si:

«Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»

Det er den parten som representerer saksøkeren, for eksempel arbeidstakeren, som skal forklare seg først. Forklaringen starter med at saksøker får spørsmål fra sin egen advokat, før motpartens advokat får stille spørsmål. Det hender også at dommeren har spørsmål underveis i forklaringen. Når saksøker har forklart seg, er det den parten som representerer saksøkte som skal avgi vitneforklaring. Det er da saksøktes advokat som får stille spørsmål først.

Når partsforklaringer er avgitt, er det eventuelle øvrige vitner sin tur. Tidspunktene for vitneforklaringene avtales mellom advokatene på forhånd, men det er vanlig at saksøkers vitner forklarer seg først.

Befaring: I noen saker kan det være aktuelt med en befaring. Dette bestemmes i så fall av advokatene og dommeren på forhånd. Det kan for eksempel tenkes at det er nyttig for dommeren å se lokalene hvor arbeidstaker jobber, og se hvilke arbeidsoppgaver som utføres. Befaring tar mye tid, og man prøver derfor å unngå dette hvis det har liten betydning for de spørsmålene retten skal ta stilling til.

Prosedyre: Hovedforhandlingen avsluttes alltid med en prosedyre, et avsluttende innlegg, fra saksøker og saksøkte. Saksøker er på nytt først ut. Hensikten med prosedyren er å argumentere for hvorfor de bevisene som er gjennomgått, og de rettsreglene som finnes, må føre til at parten skal gis medhold i sin påstand. Prosedyren skal være mer argumenterende og overbevisende enn innledningsforedraget, og den konsentrerer seg ofte mest om det juridiske.

Replikk/duplikk: Avslutningsvis, når saksøker og saksøkte har holdt sine prosedyrer, gis ordet til saksøker for en replikk til prosedyren. Til slutt får saksøkte ordet til en duplikk.

Saken tas opp til doms

Når hovedforhandlingen er over, tas saken opp til doms. Retten bruker normalt mellom 2 til 4 uker på å skrive en dom. Når dommen er avsagt, lastes den opp i Aktørportalen, som er domstolenes system for å kommunikasjon med partene i en sak. På denne måten får partene tilgang til avgjørelsen. Fra dette tidspunktet begynner det å løpe en ankefrist på én måned. Hvis en sak ankes fra tingretten til lagmannsretten, må partene igjennom mange av de samme stegene som for tingretten. Det må sendes inn en ankeerklæring (i stedet for en stevning) og et anketilsvar (i stedet for tilsvar).

Advokathjelp fra NHO ved søksmål

NHOs advokattjenester er blant de største arbeidsrettslige fagmiljøer i landet. Som medlem får din bedrift en gunstig pris på prosedyrebistand i arbeidsrettslige saker. Våre advokater har bred prosedyreerfaring fra Arbeidsretten og alminnelige domstoler og prosederer jevnlig for Høyesterett.