Hva er en hovedforhandling?
Det rettsmøtet som de fleste tenker på som en "rettssak" kalles en hovedforhandling. I Norge gjelder det et prinsipp om muntlighet, som betyr at retten skal få lagt frem saken muntlig før den treffer en avgjørelse. Lengden på hovedforhandlingen varierer ut fra sakens størrelse. For de fleste oppsigelsessaker blir det satt av mellom to og tre dager til hovedforhandling.
Hvordan gjennomføres hovedforhandlingen?
Rettens innledning: Hovedforhandlingen starter med at dommeren holder en kort innledning, hvor hun eller han blant annet gjennomgår hvem som er til stede og oppsummerer sakens tvistepunkter.
Innledningsforedrag: Etter rettens innledning gis ordet til saksøkeren for et innledningsforedrag. Formålet med innledningsforedraget er å gi en oversikt over saken, og gjennomgå de aktuelle bevisene. Når saksøker har holdt sitt innledningsforedrag, får saksøkte tid til å gjennomgå saken fra sitt perspektiv. På dette punktet kan det hende at mange av bevisene allerede er gjennomgått, og da skal saksøktes advokat først og fremst kommentere det som ble sagt av saksøkerens advokat.
Parts- og vitneforklaringer: Parts- og vitneforklaringer gjennomføres etter innledningsforedragene. Alle parter og vitner som skal forklare seg for retten må avgi en forsikring til dommeren. Vitnet blir først bedt om å reise seg, før dommeren spør:
«Forsikrer du at du vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe? Da gjentar du etter meg: Det forsikrer jeg på ære og samvittighet»
Deretter skal vitnet si:
«Det forsikrer jeg på ære og samvittighet.»
Det er den parten som representerer saksøkeren, for eksempel arbeidstakeren, som skal forklare seg først. Forklaringen starter med at saksøker får spørsmål fra sin egen advokat, før motpartens advokat får stille spørsmål. Det hender også at dommeren har spørsmål underveis i forklaringen. Når saksøker har forklart seg, er det den parten som representerer saksøkte som skal avgi vitneforklaring. Det er da saksøktes advokat som får stille spørsmål først.
Når partsforklaringer er avgitt, er det eventuelle øvrige vitner sin tur. Tidspunktene for vitneforklaringene avtales mellom advokatene på forhånd, men det er vanlig at saksøkers vitner forklarer seg først.
Befaring: I noen saker kan det være aktuelt med en befaring. Dette bestemmes i så fall av advokatene og dommeren på forhånd. Det kan for eksempel tenkes at det er nyttig for dommeren å se lokalene hvor arbeidstaker jobber, og se hvilke arbeidsoppgaver som utføres. Befaring tar mye tid, og man prøver derfor å unngå dette hvis det har liten betydning for de spørsmålene retten skal ta stilling til.
Prosedyre: Hovedforhandlingen avsluttes alltid med en prosedyre, et avsluttende innlegg, fra saksøker og saksøkte. Saksøker er på nytt først ut. Hensikten med prosedyren er å argumentere for hvorfor de bevisene som er gjennomgått, og de rettsreglene som finnes, må føre til at parten skal gis medhold i sin påstand. Prosedyren skal være mer argumenterende og overbevisende enn innledningsforedraget, og den konsentrerer seg ofte mest om det juridiske.
Replikk/duplikk: Avslutningsvis, når saksøker og saksøkte har holdt sine prosedyrer, gis ordet til saksøker for en replikk til prosedyren. Til slutt får saksøkte ordet til en duplikk.